Alle opprinnelser

Latinske navn

Latin var i over tusen år den europeiske kulturens og kirkens felles språk. Gjennom kirken, klostrene og det lærde Europa kom latinske navn til Norge og ble en viktig del av navnetradisjonen. Navn som Adrian, Cecilia, Urban og Lavinia bærer alle den romerske kulturens preg.

Romersk kultur og den katolske kirken

De latinske navnene i Norge har to hovedkilder. Den ene er den romerske navnetradisjonen med familienavn (cognomina) som ble gjort til fornavn av kirken – slik som Maximus («den største»), Felix («den lykkelige») og Victor («seireren»). Den andre kilden er helgennavn fra den tidlige kirken: Cecilia, Agnes, Urban og Cornelius var alle kristne martyrer som fikk latinske navn.

Natur og egenskaper i latinske navn

Mange latinske navn beskriver naturfenomener eller menneskelige egenskaper. Aurora betyr «morgenrøde», Flora betyr «blomst», Stella betyr «stjerne», og Sylvia betyr «skog». Disse naturinspirerte latinske navnene er særlig populære blant jentenavn og har fått ny aktualitet i moderne tid.

👇 Utforsk alle 118 latinske navn i vår database nedenfor.

👧

Jentenavn

Latinsk kvinnenavn, den feminine formen av Adrian. Betyr «fra Hadria», en gammel by i Nord-Italia som ga navn til Adriaterhavet.

Har Har hatt to popularitetstopper: rundt 1900 og igjen fra 2000-tallet, da det ble et av Norges mest populære jentenavn.

Er sjelden som førstenavn i Norge og opptrer oftest som mellomnavn i familier med katolsk eller østeuropeisk bakgrunn.

Svært sjeldent navn i Norge med rundt 236 bærere. Brukes i dag primært til nyfødte og har aldri vært blant de vanligste navnene i landet.

Har vokst markant i popularitet i Norge fra 2010-tallet og lå på plass 24 i 2024 og 17 i 2025 med over 230 nyfødte. I dag bæres det av rundt 6 000 norske kvinner. Den norske artisten AURORA (f. 1996) har bidratt til navnets positive assosiasjoner.

Nådde popularitetstoppen i Norge rundt 1920–1930. Knyttet til den legendariske helgenen Barbara, som er vernehelgen bl.a. mot lynnedslag, og som feires 4. desember. Kjent fra Jørgen-Frantz Jacobsens færøyske roman «Barbara» (1939), filmatisert i 1997.

Er e-form av latin Beata som betyr ‘lykkelig’. Hadde en tidlig topp 1830–1870, ny topp i siste halvdel av 1900-tallet, og var mest brukt i Hedmark og Oppland.

Beathe er en norsk stavemåte av Beate, og bærer betydningen «den lykkelige» eller «den salige». Stavevariant er Beate og Beata.

Toppet seg i Norge på slutten av 1950-tallet og nådde andreplass på jentenes navnetopp fra 1958 til 1962. Regnes i dag som et typisk midtgenerasjons navn.

Birte og Birthe er opprinnelige danske former av andre kvinnenavn.

Lå på topp ti-listen for jenter i Norge fra 1976 til 1991. Spredde seg fra vest-Oslo og Bærum til resten av landet, og stavemåten Kamilla er også vanlig.

Ble kjent i den engelsktalende verden gjennom Shakespeares skuespill «As You Like It» (1599), der Celia er en sentral karakter. Navnet er i dag vanlig i engelskspråklige og spanskspråklige land, og brukes i Norge særlig blant familier med engelskspråklig eller latinamerikansk bakgrunn.

Fransk-latinsk jentenavn som ble svært populært i Norge på 1990- og 2000-tallet, delvis inspirert av den kanadiske sangstjernen Céline Dion.

Christine er den franske og engelske formen av Kristin, avledet av latinsk Christina – «en som tilhører Kristus». Det er en klassisk variant av et navn som har vært brukt i Norge siden kristen tid. Kristin og Christine regnes som likestilte varianter med lang norsk tradisjon.

Finnes i en rekke stavevarianter: Cecelia, Cecelie, Cecilia, Cesilie, Cisilie, Secilie og Sisilie. Cicilie er nesten utelukkende norsk og dansk – svært sjelden i Sverige.

Var populært på 1800-tallet og har fått oppsving fra 2000-tallet. Oppfattes som et internasjonalt og mer formelt alternativ til Klara.

Tilhører gruppen utenlandske kvinnenavn på -ia og -ie med tre eller fire stavelser som toppet seg rundt år 2000 i Norge. Kjenner vi varianten Kornelia i tillegg, men denne er statistisk lite brukt. Deler navnerot med den romerske patrisierfamilien Cornelia, som Scipionenes mor.

Forekommer som rollenavn i Ibsens «Hedda Gabler» (1890). Fikk økt oppmerksomhet i Norge etter prinsesse Diana av Storbritannia.

Hadde to brukstopper: rundt 1890–1910 og på nytt tidlig på 2000-tallet. I første periode var Østfold, Sør-Trøndelag, Nordland og Troms de fylkene der Emelie var mest brukt.

Emely er en moderne skrivemåte av Emily/Emilie, brukt særlig i Østerrike og Latin-Amerika, der den var blant de 60 mest populære jentenavnene i Østerrike i 2013. I Norge er Emely en uvanlig variant som forekommer blant familier med tilknytning til disse områdene eller som et stilistisk valg.

Fikk et markant oppsving i Norge fra 1990-tallet og er i dag blant de 20 mest populære jentenavnene. Sterkest brukt på Sør-Austlandet. Over 12 000 norske kvinner bærer navnet.

Er engelsk form av Emilie. Toppet seg rundt år 2000 i Norge, som mange andre trebstavet engelske navn. Kjent fra Emily Brontë og Emily Dickinson.

Stavemåten Emmeli skiller seg fra de vanligste norske formene Emilie og Emily, og gir navnet et nordisk preg. Beslektede former inkluderer Emeli, Emely og Emmely. Navnet opplevde økt popularitet i Skandinavia fra 1990-tallet.

Fikk vekst i norsk bruk fra 1990-tallet. Den feminine formen av Felix brukes i Skandinavia, Sør-Europa og Latin-Amerika, og oppfattes gjerne som et melodisk og litt eksklusivt navn.

Spredte seg internasjonalt på 1900-tallet, bl.a. gjennom filmstjerner og popmusikk. I Norge brukt som et fint og litt eksotisk jentenavn gjennom hele 1900-tallet.

Var mer populært i tidlig 1900-tall enn i dag. I 2020 hadde bare 373 kvinner i Norge dette navnet (plass 698). Brukes primært i Norge og Danmark.

(deles med Aina og Ine). Var på topp i perioden 1985–1989 og er i dag lite brukt som nytilnavn.

Er avledet av mannsnavnet Johannes. Var mest populært på 1800-tallet, særlig i Sør-Trøndelag, Nordland og Troms. Siden 1900 er Johanne brukt mer enn dobbelt så mye.

Toppet tidlig på 2000-tallet. Julie brukes nesten fem ganger oftere enn Julia i Norge.

Kvinnelig form av Julian, fra det romerske slektsnavnet Julianus.

Var på 1800-tallet særlig utbredt i Nordland. Har variantene Juliana, Juliane og Julianna. Klassisk og formelt preg sammenlignet med kortformen Julie.

Var blant de ti mest populære jentenavnene i Norge fra midten av 1980-tallet til tidlig 2000-tall. Fortsatt jevnlig brukt og regnes som et klassisk, moderne skandinavisk navn.

Har to stavemåter i norsk bruk: Liana og Liane. Navnet er lite brukt historisk og har vokst frem som et selvstendig navn fra midten av 1900-tallet, med et lett og melodisk preg.

Populær i Norge i midten av 1900-tallet. Forekommer i variantene Lilian, Liljan, Lillian, Lilliann og Lilljan – den doble L-en signaliserer et litt mer formelt preg.

Finnes i flere stavemåter i Norge: Liliana, Liliane, Lilliane og Lillianne. Navnet er vanligst i Sør- og Øst-Europa og brukes i Norge særlig blant familier med slike røtter.

Er engelsk kjæleform av Lilly. Toppet i 1940-årene – uvanlig sent for engelske jentenavn i Norge.

Toppet seg i Norge 2005–09 som del av en bølge med svenske naturnavn; er fortsatt blant de 50 mest populære jentenavnene.

I Norge har Livia vært i vekst siden begynnelsen av 2000-tallet. Veksten henger trolig sammen med populariteten til Olivia og den danske formen Liva i Norden, samt utbredelsen av Livia i Italia, Brasil og Romania.

Brukes i dag oftest som middelst fornavn (ca. 64 % av bærerne har det som andrenavn). Knyttet til Luciatradisjonen der lys og prosesjon med hvite drakter og kronelys er sentralt.

Fikk toppfase på 2000-tallet og hørte til de 50 mest populære jentenavnene i 2022 med 142 nyregistreringer.

Toppfasen var rundt 1900, da tostavelsesnavn på -a stod sterkt. I motsetning til Emma og Laura fikk Magna ingen ny popularitetsbølge på 2000-tallet. Sterkest brukt i Troms på 1800-tallet.

Kan være nordisk barnespråksform av Maria. Forekommer som karakter i Henrik Ibsens «Når vi døde vågner» (1899). Har vært blant Norges 50 mest populære jentenavn på 2000-tallet.

Har vært brukt i Norge siden middelalderen og var særlig vanlig på 1700- og 1800-tallet. Opplevde en renessanse fra 1990-tallet og er i dag et populært og tidløst navn.

Kjæleform av Emilie som i dag er i bruk som selvstendig navn. Har stavevarianten Milly og Milli. Sterk vekst i Norge fra 2010-tallet.

Toppfasen var 2005–2009. På 1800-tallet klart mest brukt i Kristiania (Oslo), ikke på landsbygda.

Russisk kjæleform som ble kjent internasjonalt gjennom Tolstojs roman «Krig og fred» (1869), der Natasha Rostova er en av hovedpersonene.

Sjeldent navn i Norge med rundt 370 bærere. Brukes spredt og uten sterk regional tilknytning.

I astronomien er nova en stjerne som plutselig øker i lysstyrke – en assosiasjon som trekker foreldre til navnet. 63 jenter fikk det i 2022.

Mest brukt i Hedmark på 1800-tallet. Mellom 1900 og 2017 bar hele 73 % av alle Olea det som mellomnavn. Har fått en fornyet interesse på 2000-tallet som fornavn.

Var på 1800-tallet en måte å oppkalle barn etter mannlige slektninger – Oline etter Ole. Mest brukt i Hedmark og Sogn og Fjordane.

Olivia er et latinsk jentenavn som betyr «oliven(tre)» eller symboliserer fred. Populariteten skyldes i stor grad William Shakespeares komedie «Tolvtenatten» (1602), der grevinnen Olivia er en sentral karakter. Oliventreet var i antikken et symbol på fred og velstand. På 1800-tallet var navnet særlig utbredt i Hedmark. Beslektede navn er Livia, Olive og Liv.

Brukes spredt i Norge med ca. 1 000 bærere. Ble tidligst registrert i Norge på 1800-tallet og forekommer i familier med søreuropeisk eller latinamerikansk bakgrunn.

På 1800-tallet var det mest brukt i Trøndelag. Forekommer i varianter som Paulina og Pauline. Har vært i bruk i Norge siden middelalderen gjennom katolsk helgentradisjon.

Var hyppig brukt i Norge på 1800-tallet og hadde en ny topp rundt 2000–2015. Oppfattes som et elegant, noe romantisk navn. I Norge brukes det gjerne om lag likt med den latiniserte formen Paulina.

Pernille er en opprinnelig dansk og norsk kortform av kvinnenavnet Petronilla, en latinsk feminin diminutiv form av det romerske familienavnet Petr.

Toppfasen var 1985–1989. Et av få kortere -a-navn som brøt trenden mot -e-navn i perioden 1930–1990.

Nådde toppen litt før år 2000, etterfulgt av et bratt fall tidlig på 2000-tallet.

Kan være kortform av for eksempel Asselina. Betyr «måne, månegudinne».

Serina er en norsk form av Severina, avledet av mannsnavnet Severin. Det latinske Severinus kommer av severus som betyr «streng» eller «alvorlig». Stavevariant er Serine.

Serine er en norsk form av Severina, avledet av mannsnavnet Severin. Det latinske Severinus kommer av severus som betyr «streng» eller «alvorlig». Stavevariant er Serina.

Var særlig populært i Norge i perioden ca. 1980–2000 og er fortsatt et av de vanligste norske kvinnenavnene, men gis sjeldnere til nyfødte i dag.

Toppfasen var på 1970- og 1980-tallet, trolig påvirket av den svenske dronningens popularitet etter bryllupet i 1976. Stavevarianten Silva finnes. I 2022 fikk bare 4 jenter navnet, mot langt flere i toppårene.

Tilhørte en gruppe tostavelses -a-navn (som Ada, Alva og Nora) som hadde toppfase på 2000-tallet.

Sunniva er et kvinnenavn dannet som en latinisert form av det gammelengelske navnet Sunngifu, som var dannet av sunn, «sol», og gifu, «gave».

Var mest brukt i Nord-Norge på 1800-tallet. I tillegg til formen Susanna finnes Susannah og Suzanne i norsk bruk. Susanna er også kjent fra det apokryfiske bibelskriftet om Susanna og de gamle.

Har Nådde toppen i 1985–1994; Leonard Cohens sang «Suzanne» (1967) kan ha bidratt til populariteten på 1980–90-tallet.

Sylvi er et skandinavisk navn, primært brukt i Norge og Sverige, avledet av det latinske silva som betyr «skog» eller «skogsmark». Navnet forbindes med natur, ro og tilknytning til den naturlige verden. Sylvi kan også sees som en kortform av Sylvia, som deler samme etymologiske rot. Beslektede navn er Sylvia, Sylvie og Silva.

Sylvia er beslektet med det nordiske Sylvi, og begge går tilbake til latinsk silva («skog»). Topp bruksperiode i Norge var 1930–1940.

Sølvi er en nordisk variant av Sylvi og assosieres i dag gjerne med sølv.

Fikk popularitetstopp i Norge i 1972; i dag bæres det av rundt 1 300 kvinner og er lite brukt blant nyfødte.

Kortform av navn som ender på -tine, som Martine og Kristine. Populær i Norge særlig på 1960–1980-tallet.

Var blant de mest populære jentenavnene i Norge i perioden ca. 1955–1975, og er nå i sterk tilbakegang. Over 14 000 norske kvinner bærer navnet.

Er kjæleform av Ursula og Ulrikka. Ulla er et kvinnenavn med flere mulige opprinnelser.

Valentina er et latinsk navn avledet av det romerske tilnavnet Valens, som betyr «sterk», «sunn» eller «kraftfull». Det er den feminine formen av Valentinus, og etymologien går tilbake til det latinske verbet valeo («å være sterk»). Navnet har vært i bruk siden antikken og ble popularisert av tidlige kristne helgener. Beslektede navn er Valentine, Val, Tina og Valerie.

Tatt i bruk i Norge fra 1800-tallet. Første registrerte bærer er oppgitt i SSB-materialet.

Stavevarianten Veronica var mest populær i Norge på 1970–90-tallet med topp 0,5 % i 1979, mens Veronika toppet seg med 0,2 % i 1993. I 2012 hadde Veronica 3 650 og Veronika 1 403 bærere.

Topp i Norge 2000–2004. Bæres av dronning Victoria av Storbritannia (1819–1901) og den svenske kronprinsessen Victoria (f. 1977). Skrives også Viktoria.

Viktoria er den slaviske, tyske og skandinaviske stavemåten av Victoria, et latinsk navn som betyr «seier». Navnet hedrer den romerske seiersgudinnen Victoria, og fikk særlig stor utbredelse i Øst-Europa gjennom innflytelsen fra den britiske dronningen Victoria. Beslektede navn er Victoria, Viktor, Vittorio og kjæleformene Vicky og Tori.

Latinsk plantenavn (fiol). Kjent fra Shakespeares «Helligtrekongersaften» der Viola er den forkledde hovedpersonen.

Weronika er den polske formen av Veronika. Navnet har usikkert opphav, men knyttes ofte til det latinske uttrykket vera icon, «sant bilde». Dette henger sammen med legenden om den hellige Veronika, som ifølge tradisjonen ga Jesus slørftet sitt til å tørke ansiktet med på veien til Golgata, og hans ansikt ble mirakuløst avbildet på tøyet. Beslektede navn er Veronica (engelsk, spansk, italiensk), Véronique (fransk) og Berenice (gresk).

👦

Guttenavn

Har vært i bruk i Norge siden middelalderen, men fikk et oppsving på 1990- og 2000-tallet. Er utbredt i hele landet og finnes i varianten Adriano blant familier med søreuropeisk bakgrunn.

Er engelsk form av Antonius. Toppfasen i Norge var 1970–1979. Brukes primært i miljøer med engelskspråklig bakgrunn, og har et tydelig britisk-amerikansk preg som skiller det fra den norske formen Anton.

Har vært kjent i Norge siden 1700-tallet. I dag brukes det primært blant familier med italiensk, spansk eller latinamerikansk bakgrunn.

Brukes i Norge særlig i persiskspråklige miljøer. Har økt jevnt fra 1980-tallet i takt med iransk innvandring.

Hadde toppfasen i perioden 1955–1974, da ensyllabige og kortere nordiske navn som Dag, Finn, Geir og Leif sto på høyden av sin popularitet. Brukes primært i Norge og Sverige, og markerer seg som den svenske formen fremfor dansk Bent eller latinsk Benedikt.

Den engelske stavemåten Dominic brukes i Norge ved siden av den mer kontinentale formen Dominik. Navnet har kristen-historisk klang etter den hellige Dominikus (1170–1221).

Norsk stavemåte av Dominic/Dominicus. Relativt sjeldent navn i Norge med 604 bærere per 2022. Varianten Dominic finnes også i norsk navnestatistikk.

Toppet seg i Norge rundt 1900 og igjen fra 2000-tallet. Kjent fra Astrid Lindgrens karakter Emil i Lønneberget.

Brukes i Norge primært blant familier med italiensk eller spansk bakgrunn. Har holdt seg stabilt siden 1990-tallet.

Er et mannsnavn som er polsk form av Georg . I Norge primært brukt av innvandrere og etterkommere med polsk bakgrunn. Polsk navnetradisjon er den klart vanligste konteksten for Jerzy i Skandinavia.

Var på 1800-tallet klart mest utbredt i Nordland. Etter en lang nedgang fikk navnet ny popularitet fra 2000-tallet, og brukes i dag både som gutte- og jentenavn i Norge.

Toppfasen var tidlig på 1900-tallet. På 1800-tallet var Julius mest brukt i Østfold. Hele 65 % av alle som het Julius mellom 1900 og 2017, bar det som mellomnavn – et trekk som skiller det fra de fleste andre navn.

Er et mannsnavn som er polsk form av Karl . Brukes i Norge oftest som mellomnavn – av dem som bar navnet mellom 1900 og 2017 hadde hele 61 prosent det som andre fornavn (f.eks. Tor Karol). Er særlig kjent som polsk og slavisk navneform.

Toppet seg etter 1950 som del av en bølge med korte engelskpåvirkede mannsnavn. Varianter er Cai, Cay og Kaj. Oppfattes i dag som etterkrigsnostalgisk.

Kornelius og Cornelius er mannsnavn med opprinnelse i det romerske familienavnet Cornelius, som muligens er relatert til latinske cornu, «horn».

Nordisk navneform med variantene Christer og Crister. Forekommer i Tarjei Vesaas' roman Bleikeplassen (1946). Knyttet til norsk-svensk navnetradisjon og har et mer folkelig preg enn den internasjonale formen Kristian.

Var mest brukt i Hordaland på 1800-tallet; toppet tidlig 1800-tall og fikk ny oppsving rundt 1980.

Toppet på 1800-tallet og igjen i andre halvdel av 1900-tallet. Mest brukt i Sogn og Fjordane.

Hadde en første popularitetstopp i Norge 1930–1955 og fikk ny sterk vekst fra 2005. Er i dag et moderne favorittvalg med rundt 2 700 norske bærere.

Fikk sterk vekst fra 1970-tallet til en topp tidlig på 2000-tallet; sterkest i Bergen, Nordland og Troms.

Ble populært i Norge rundt år 2000 som del av en bredere trend med bibelske og antikke navn som Adam, David og Noah.

Brukes i Norge primært blant innvandrere med polsk eller tsjekkisk bakgrunn. I Sverige var toppfasen 1950–1959. Relativt sjelden som navn blant folk uten innvandringsbakgrunn i Norden.

Var blant de mest populære guttenavnene i Norge i perioden ca. 1980–2005 og sto i 2020 som det 26. vanligste mannsnavnet. Kjent norsk bærer er Marius Borg Høiby (f. 1997), sønn av kronprinsesse Mette-Marit.

Ble populært rundt år 2000, i takt med en internasjonal trend for bibelske navn. Var mest brukt i Troms på 1800-tallet.

Toppet midt på 1800-tallet og fikk ny popularitet rundt år 2000; sterkest i Akershus og Hedmark.

Toppet seg rundt år 1900. På 1800-tallet sterkest brukt i Buskerud, Vestfold og Telemark. Hele 78 prosent brukte det som mellomnavn.

Særlig utbredt i Russland, Ukraina og Hviterussland; kom til Norge primært med innvandrere fra disse landene på 1990–2000-tallet.

Også stavet Maximillian. Sterkt knyttet til habsburgsk tradisjon; bare 14 gutter fikk det i 2022 – sjeldent og distinkt.

Kom i bruk i Norge fra rundt år 2000, særlig i formen Millian, og nådde toppen rundt 2015. Er særlig utbredt i Skandinavia som en moderne kortvariant. Stavemåten Millian er noe vanligere enn Milian i Norge.

Hadde to popularitetstopper i Norge: 1940–1950 og 2005–2008. Det tidligste norske belegget er fra Kristiania i 1885. Brukes i liten grad som jentenavn.

Toni er et kjønnsnøytralt navn brukt som kjæleform av Anthony (for gutter) eller Antonia (for jenter). Navnet bærer betydningene «uvurderlig», «av uberegnelig verdi» eller «blomstrende», og har røtter i latin og muligens etruskisk opprinnelse. Toni brukes også som selvstendig navn og er populært på tvers av kulturer. Beslektede navn er Tony, Antonia, Antoinette og Anton.

Hadde sin storhetstid i Norge fra mellomkrigstiden og frem til 1970-tallet. Stavemåten med dobbel n er typisk norsk og dansk og skiller seg fra den engelske Tony og den internasjonale Toni.

Fikk en sein toppfase i Norge, på 1980- og 1990-tallet, til forskjell fra andre engelske -y-navn som Henry og Willy. Stavevarianter: Toni, Tonni, Tonny.

Victor er den latinskbaserte stavemåten, mens Viktor er den nordisk tilpassede varianten. Victor fikk fornyet popularitet i Norge etter år 2000, i samme bølge som Adrian, Felix og Julian.

Toppet seg i Norge på midten av 1900-tallet og er nå i tilbakegang. Om lag 1 300 norske menn bærer navnet i dag, og stavevarianten Wiggo er enda sjeldnere.

Latinsk triumfnavn. juli. Blant de 50 mest populære guttenavn i Norge på 2000-tallet.

Er en sjeldnere stavevariant av Viggo og finnes primært i Norge. Rundt 400 norske menn bærer denne formen, og navnet gis svært sjelden til nyfødte i dag.

Wiktor er den polske stavemåten av Viktor, avledet av det latinske Victor som betyr «seierherre» eller «vinner». Navnet bærer konnotasjoner av triumf og suksess, og har vært i bruk gjennom historien. Det er fortsatt populært i Polen og andre slaviske land. Beslektede navn er Wiktoria (feminint), Wiktorek (kjæleform) og Viktor.

Se også

🏛️ Greske navn ✡️ Hebraiske navn ⚔️ Germanske navn