Alle opprinnelser

Germanske navn

Germanske navn utgjør et av de eldste navnelagene i Norge. Lenge før vikingene seilte fra kysten, brukte de germanske stammene navn satt sammen av kraftfulle ord som betyr krig, styrke, beskyttelse og ære. Disse navnene lever videre i det moderne Norge som Harald, Gunnar, Sigrid og Hildur.

Toleddede krigernavn

Det mest karakteristiske trekket ved germanske navn er at de er toleddede – satt sammen av to meningsbærende ord. Første ledd kan være ord som Hari (hær), Sig (seier), Wald (hersker), Bert (lys/glans) eller Gund (kamp). Andre ledd er ofte -ard (sterk), -helm (hjelm), -frid (fred) eller -burg (borg). Dermed bærer navn som Sigurd (seier + vokter), Bernhard (bjørn + sterk) og Hildeborg (kamp + borg) hele fortellinger i seg.

Germansk eller norrønt?

Grensen mellom germanske og norrøne navn er ikke alltid skarp – norrønt er jo selv en gren av den germanske språkfamilien. I navnetradisjonen skiller vi gjerne mellom navn som kom fra kontinentale germanske folk (frankere, goter, langobardere) og navn som utviklet seg i Norden. Germanske navn kom til Norge særlig gjennom handelsforbindelser, kirken og adelsfamilier i middelalderen.

👇 Utforsk alle 145 germanske navn i vår database nedenfor.

👧

Jentenavn

Klart mest brukt i Østfold og Akershus på 1800-tallet. 70 % av bærerne 1900–2017 brukte det som mellomnavn. Kjent i Norge siden 1400-tallet.

Er vanlig i hele Norden og har holdt seg populær i Norge gjennom hele 1900-tallet. Fikk et oppsving fra 2000-tallet og er i dag et av de mer etablerte klassiske navnene for jenter.

Er et kvinnenavn som er spansk form av Alice . Særlig populær i Sverige, der den nådde 2. plass i 2017 med 675 nyfødte og lå på 23. plass i 2025. I Norge har den vært langt mindre brukt (sist på topp 100 i 1999) og brukes primært i familier med spansk, latinamerikansk eller engelsktalende bakgrunn.

Var klart mest utbredt i Bergen på 1800-tallet og toppet seg tidlig i det 20. århundre. Nederlandsk-germansk preg; opplever i dag forsiktig fornyet interesse.

Brukes i Norge primært blant familier med bakgrunn fra Øst-Europa, særlig Romania, Polen og Ukraina. Antallet Alina økte frem mot 2015 da 142 barn fikk navnet, men har siden gått noe ned.

I Norge har Aline vært moderat brukt og assosieres delvis med fransktalende og latinamerikansk bakgrunn.

I norsk sammenheng er Alisa særlig knyttet til familier med russisk, ukrainsk eller annen slavisk bakgrunn. Svært populært i Estland (#3 i 2020), Moskva (#5 i 2022) og Latvia. I Finland brukes den beslektede formen Aliisa.

Var klart mest brukt i Vest-Agder og Bergen på 1800-tallet. Rundt 68 % av bærerne i perioden 1900–2017 hadde Amalia som mellomnavn fremfor fornavn. Variantformer inkluderer Amalie, Amelia og Amelie.

Har hatt to popularitetstopper: 1800-tallets slutt og rundt år 2000. Var blant topp 20 jentenavn i 2022.

Er den engelske og internasjonale formen av Amalie. Ble populær i Norge fra 2000-tallet og brukes gjerne som et mer moderne alternativ til Amalie og Emilie.

Er den tyske skrivemåten av Amalie, popularisert delvis gjennom den franske filmen Amélie (2001). I Norge brukes varianten gjerne i familier med tilknytning til tyskt eller franskspråklig kultur.

Typisk norsk dobbelnavn fra etterkrigstiden, med topp på 1950–1970-tallet da kombinasjonsnavnet Anne- stod sterkt. Grete er kortform av Margarete, så begge ledd har gresk-latinsk opphav.

Kjent i norsk middelalderkultur gjennom Karlamagnus saga, hvor Belinda opptrer som karakter. Har et klart romantisk og litterært preg, men har aldri hatt noen sterk regional forankring i Norge.

Sterkest utbredt i Rogaland på 1800-tallet. Nådde popularitetstopp tidlig på 1900-tallet. Brukes i dag oftest som middelst fornavn — ca. 64 % av bærerne har det som andrenavn.

Toppet i perioden 1930–1934. Fikk oppsving under den norrøne navnerenessansen på 1800-tallet. Klart mest brukt i Sør-Trøndelag på 1800-tallet.

Forekommer i Norge ved siden av stavemåten Karla; begge formene er relativt sjeldne.

Den latiniserte stavemåten brukes ved siden av de norske formene Karoline og Karolina. Sistnevnte er klart mest brukt i Norge, mens Carolina har et mer internasjonalt og romansk preg.

Toppet seg i Norge på 1990-tallet som del av trenden med flerstavelesesnavn med trykk på andre stavelse. Stavemåten Karoline er sidestilt og like vanlig.

Var ett av få franske jentenavn brukt i Norge på 1800-tallet, og toppet seg 1990–94.

Er tysk kjæleform av Christine. Variantene Christell, Christl og Kristel finnes. Kjent i norsk kulturliv gjennom sangerinnen Christel Alsos (f. 1984).

Edle var særlig utbredt i Kristiania med topp rundt 1900. Beslektede navn er Edel og Edla.

Elfrid er en norsk form av det engelske Elfrida, avledet av det gammelengelsk Ælfþryð som betyr «alvstyrke». Navnet falt ut av bruk i middelalderen, men ble gjenoppdaget på 1800-tallet i både England og Tyskland. Varianter inkluderer Elfriede, Elfreda, Alfrida, Elfrieda og Elftrude. Det sørtyske kjælenavnet Friedl er i dag mer vanlig enn fullformen. Navnet må ikke forveksles med Alfred (Ælfræd – «alveråd» eller «klok alv»), som er et annet navn. Elfrid kan også være en variant av Eldfrid.

Har hatt varierende popularitet siden 1800-tallet. Mest brukt i Sør-Norge. Opplever en viss fornyet interesse – 18 jenter fikk navnet i 2022.

Stavemåten Ema med én m er utbredt i en rekke land: spansk, portugisisk, slovensk, kroatisk, bosnisk, tsjekkisk, slovakisk og litauisk navnetradisjon bruker alle Ema. I Norge forekommer formen blant familier fra disse språkområdene, som et alternativ til det vanligere Emma.

Emma betyr «hel», «stor» eller «altomfattende» og stammer fra det germanske kortelementet erm- (også skrevet irmin-), opprinnelig brukt som forstavelse i sammensatte navn som Ermelinda og Ermengard.

Variantene Emelin, Emmelin og Emeline brukes ved siden av Emmeline. Navnet har et klassisk og elegant preg og har holdt seg i bruk uten noen markert popularitetstopp i Norge.

Toppfasen var rundt 1900–1920. På 1800-tallet klart mest brukt i Kristiania (Oslo), noe som avspeiler navnets urbane og internasjonale preg. Har fått en ny oppblomstring fra 2000-tallet.

Toppfasen var 1920–1924, da engelske jentenavn stod sterkt i Norge. Etter tiår med lav bruk har navnet fått en forsiktig oppgang fra 2010-tallet som del av en bredere trend for eldre engelske navn.

Opplevde en oppgang på 1990-tallet og var det sjette mest populære jentenavnet i 2022. Historisk vanligst i Kristiania og Bergen.

Fikk sin storhetstid i Norge fra 1890- til 1930-tallet og er i dag et typisk eldre generasjonsname. Kjent fra H.C. Andersens eventyr «Snedronningen».

Er tysk kortform av Margareta. Toppet i perioden 1935–1944, sannsynligvis påvirket av den svenske filmstjernen Greta Garbo (1905–1990). Skiller seg dermed fra lignende tostavelses a-navn som Frida og Hedda, som fikk sin renessanse etter år 2000.

Er tysk kortform av Margareta. Toppet i perioden 1945–1959. Var mest brukt i Østfold, Vest-Agder og Rogaland. Kjent fra eventyrfiguren i «Hans og Grete» og maratonløper Grete Waitz (1953–2011).

Toppfasen var 1900–1904, noe før den store engelske navnebølgen (1915–1924). På 1800-tallet klart mest brukt i Kristiania.

Toppfasen var på 2000-tallet, og det lå blant de 20 mest populære jentenavnene i 2022. På 1800-tallet var det tydelig sterkest i Hedmark. Kjent fra Ibsens skuespill Hedda Gabler (1890).

Kjent som den unge hovedpersonen i Ibsens «Vildanden» (1884). Fikk sterk oppblomstring fra slutten av 1990-tallet og er i dag blant de 50 mest populære jentenavnene.

Steg bratt fra 1950-tallet og toppet sent på 1960-tallet, trolig drevet frem av filmen om Heidi (1953).

Kjæleform av Henriette og Henrikke. Har hatt to popularitetstopper: 1950–1960 og fra 2005 og utover. Det tidligste kjente norske belegget er fra 1855 i Høvåg i Aust-Agder. Varianter er Henni og Henny.

Klart sterkest brukt i Bergen på 1800-tallet. Typisk skandinavisk femininum med varianter som Hendrika og Henrikka; i dag sjelden blant nyfødte.

Er avledet av mannsnavnet Herman. Var på 1800-tallet en del av -ine-tradisjonen der piker ble oppkalt etter mannlige slektninger (Hermine etter Hermann). Denne skikken ble sjelden på 1900-tallet, men Hermine opplevde sterk vekst på 2000-tallet og lå blant de 50 mest populære jentenavnene i 2022 med 121 nyregistreringer. På 1800-tallet var det særlig brukt i Kristiania.

Var lite brukt frem til 1970-tallet, da det fikk sterk vekst inspirert av Ida-søsteren i Astrid Lindgrens Emil-bøker. Toppfasen var 1990–1994. Lå blant de 50 mest populære jentenavnene i 2022.

Germansk opphav

Hadde toppfasen i første halvdel av 1900-tallet og har vært i tilbakegang siden.

Irmelin er et tysk kvinnenavn med betydningen «høy», «mektig» eller «den lille sterke». Det er en kjæleform eller kortform av navn som begynner med Irm- eller Erm-, fra urgermansk ermunaz og tysk irmin/ermen, som betyr «stor», «hel», «universell» eller «mektig». Irma er en kortform av Irmelin. Variantene Irmelind og Ermelind finnes også. Navnet er i dag svært sjeldent — nærmest utdødd i Tyskland, og brukes bare i beskjeden grad i Skandinavia. En kjent navnebærer er den finsk-svenske forfatteren Irmelin Sandman Lilius.

Toppet i perioden 1940–1944 etter sterk vekst fra tidlig 1900-tall. Historisk særlig vanlig i Rogaland.

Er avledet av mannsnavnet Karl. Klart mest brukt i Østfold på 1800-tallet, med en topp i perioden rundt 1900. Har siden falt kraftig og bæres i dag av rundt 350 norske kvinner. Varianten Carla finnes også.

Er tysk kortform av Helena. Brukt i Norge gjennom hele 1900-tallet, men alltid som et sjeldent navn. Stavemåten Leni deles med det tyske markedet; varianter som Lena og Lene er langt vanligere i Norge.

Var et av Norges mest populære jentenavn på 1960- og 70-tallet. Er i dag vanligst blant kvinner i 40–60-årsalderen og brukes sjelden til nyfødte.

Fikk gjennombruddet på 1960-tallet og nådde topp-ti i 1975, trolig utløst av Axel Jensens roman «Line» (1959).

Er den engelske og svenske stavemåten; Mathilde er vanligst i Norge. Fikk ny popularitet fra 1990-tallet og brukes parallelt med Matilda.

Er den vanligste norske og franske formen. Har vært populær i Norge siden 1990-tallet og forekommer jevnlig på topp 50-listene.

Hadde topp i Norge rundt 1890–1930, sterkt påvirket av at prinsesse Maud (1869–1938) ble norsk dronning i 1905. Regnes i dag som et alderstegn, men opplever en svak renessanse som vintage-navn.

Toppet på 1960-tallet som del av tostavelsesnavnbølgen. Historisk vanligst i Nord-Trøndelag.

Var mest brukt på 1870-tallet og fikk en ny topp rundt år 2000. Vanligst i Østfold og Akershus.

Var mest populært rundt år 2000. Kjent norsk bærer er maleren Oda Krohg (1860–1935). Gav i 2022 til 119 jenter.

Otilie, Othilie og Othelie er ulike stavemåter av samme navn — alle er i bruk i Norge. Navnet er av germansk opprinnelse og stammer fra det gammelhøytyske Odelia eller Adalheidis (roten til Adelaide), som betyr «edel» eller «av adelig ætt». Det utviklet seg via formene Odelinde og Udalhild til den franske Odile og den tyske/skandinaviske Ottilie. Navnet forbindes med en viss historisk og aristokratisk klang. Beslektede navn er Odile, Ottilia, Otilia og kjæleformen Tillie.

Otilie, Othilie og Othelie er ulike stavemåter av samme navn — alle er i bruk i Norge. Navnet er av germansk opprinnelse og stammer fra det gammelhøytyske Odelia eller Adalheidis (roten til Adelaide), som betyr «edel» eller «av adelig ætt». Det utviklet seg via formene Odelinde og Udalhild til den franske Odile og den tyske/skandinaviske Ottilie. Navnet forbindes med en viss historisk og aristokratisk klang. Beslektede navn er Odile, Ottilia, Otilia og kjæleformen Tillie.

Otilie, Othilie og Othelie er ulike stavemåter av samme navn — alle er i bruk i Norge. Navnet er av germansk opprinnelse og stammer fra det gammelhøytyske Odelia eller Adalheidis (roten til Adelaide), som betyr «edel» eller «av adelig ætt». Det utviklet seg via formene Odelinde og Udalhild til den franske Odile og den tyske/skandinaviske Ottilie. Navnet forbindes med en viss historisk og aristokratisk klang. Beslektede navn er Odile, Ottilia, Otilia og kjæleformen Tillie.

E-form av Sabina. Begge formene er i bruk i Norge, men Sabine med e-ending har et mer tysk og moderne preg, mens Sabina er mer latinsk og tradisjonell. Sabinerne var et oldtidsfolk i Italia nordøst for Roma.

Toppet seg i Norge rundt 1900 og igjen rundt år 2000. Historisk særlig knyttet til Vest-Agder og Rogaland. Bæres i dag av rundt 4 460 norske kvinner.

Er i dag et sjeldent navn i Norge med under 350 bærere. Brukes primært som jentenavn i Norge, mens det i Sverige og Finland er et mannsnavn.

Tale er en norsk kortform av Adelheid og var særlig utbredt i Nord-Trøndelag. Stavevariant er Thale.

Thale er et kvinnenavn som primært brukes i Norge og Skandinavia. Det er en kortform av Adelheid, der forleddet betyr «edel av ætt» og etterleddet «skjønnhet, glans». Navnet har også blitt knyttet til det gammelhøytyske dal, «dal», etter den tyske byen Thale i Harzfjellene.

Kortformen Thilde ble et selvstendig norsk navn ved siden av Mathilde og Tilde. Har hatt en svak oppgang fra 1990-tallet. Stavevarianter inkluderer Tilde og Tilda, der Tilda er mer vanlig i Sverige.

Kortformen Tilde er særlig populær i Norge og Danmark og har vært brukt som selvstendig navn siden 1900-tallet. Stavevarianten Thilde brukes parallelt.

Toppfasen var på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Var klart mest brukt i Buskerud og Vestfold – et typisk østnorsk navn fra den perioden.

Trude var mest populær i perioden 1955–1999 med topp 1970–1974, og er nesten utelukkende et norsk navn.

Venche er en stavevariant av Wenche. Wenche er langt vanligere i Norge.

Venke er den norske stavemåten av Wenke, avledet av middelnedertysk Weneke — en diminutiv av navn med forleddet Win- som betyr «venn». En norsk oversettelse ville være «veslevenninne». Stavevariant er Wenke.

Norsk stavevariant av Vibeke, avledet fra det niedertyske Wibeke — kjæleform av Wiebe, kortform av navn med Wig- («kamp»).

Vibeke er en skandinavisk form av det nedertyske Wibeke, en kjæleform av Wiebe — kortform av tyske navn med forleddet Wig- som betyr «kamp». Navnet har vært i bruk i Danmark, Norge og Sverige i flere hundre år. Stavevariant er Vibecke.

Kortform av sammensatte navn med forleddet -vida, som Alvida og Davida.

Forbindes i Norge med ordet vilje. Er også navn på skovfeen i Franz Lehárs operette «Den glade enke» (1905), noe som kan ha bidratt til navnets spredning i Norden.

I Norge sterkt assosiert med det norske ordet vilje. Trolig av germansk opprinnelse.

Vilma er et kvinnenavn av germansk opprinnelse, og er primært en kortform av Wilhelmina og Vilhelmina. Navnet kombinerer de gammelhøytyske elementene wil, som betyr «vilje» eller «ønske», og helm, som betyr «hjelm» eller «beskyttelse». Vilma kan derfor tolkes som «fast beskytter» eller «viljesterk». Navnet fikk fotfeste i Skandinavia, Sentral- og Øst-Europa. Beslektede navn er Wilhelmina, Vilhelmina, Mina og Willa.

Var mest populært i Norge i perioden 1940–1970 og er nå i klar tilbakegang. Over 13 000 norske kvinner bærer navnet, og det er sjelden å gi det til nyfødte i dag.

Wenke er avledet av middelnedertysk Weneke — en diminutiv av navn med forleddet Win- som betyr «venn». En norsk oversettelse ville være «veslevenninne». Stavevariant er Venke.

Fikk et oppsving i Skandinavia rundt år 2000, inspirert av TV-serien Skjærgårdsdoktoren. Stavevarianten Vilma finnes. Oppfattes som et moderne og lekent navn.

👦

Guttenavn

Toppet seg i andre halvdel av 1800-tallet, og var mest brukt i Bergen og Nordland.

Klart mest brukt i Aust-Agder på 1800-tallet. Svarer til det nordiske Asgeir. I dag er navnet sjeldent med bare noen få nyregistreringer per år.

Toppfasen var 1920–1934, noe senere enn for de fleste tyske navn i Norge. Mest brukt i Kristiania og Bergen på 1800-tallet. Beslektet med kortformene Arnt og Arne.

Er nedertysk kortform av Arnold. Arnt er en variant av mannsnavnet Arnold som kommer fra gammeltyske navnet Arnoald, eller det parallelle norrøne navnet Arnvald.

Toppfasen var 1930–1934, da sammensatte nordiske navn stod sterkt. Stavevarianter er Arnolf, Arnolv og Arnulv.

Dokumentert brukt i Norge fra 1890. Varianten Arvind forekommer også. Navnet er sjeldent og har aldri hatt noen tydelig topperiode i SSB-statistikken.

I Norge er Aksel vanligst; Axel er typisk svensk stavemåte. Ble populært i Skandinavia etter Adam Oehlenschlägers skuespill «Axel og Valborg» (1810).

Toppfasen var 1870-årene, da mange tyske navn stod på topp i Norge. Klart mest brukt i Bergen på 1800-tallet. Kun 8 gutter fikk navnet i 2022.

Nedersaksisk form av Bernhard, brukt i norsk, svensk og dansk. Var utbredt i Norge særlig på 1800- og tidlig 1900-tall, og danner etternavnet Berntsen.

Viser en stigende brukskurve fra 1880 med topp rundt midten av 1900-tallet, deretter nedgang. Brukes i dag lite som nynavn i Norge. Endelsen -o gir navnet et tydelig romansk preg.

Carl og Karl var blant de mest brukte guttenavnene 1875–1899, muligens påvirket av kong Karl Johan.

Nådde toppen i Norge rundt år 2000. Varianten Kristoffer var blant landets aller mest populære guttenavn i 1991 og 1993.

I Norge sterkest utbredt i Østfold. Tidligst kjente bærer er Claes Eriksson Fleming (1530–1597). Varianter er Clas og Klas.

Tysk stavemåte som konkurrerer med Klaus i Norge. Har vært i bruk siden middelalderen og er kjent fra adels- og borgertradisjonen i Skandinavia.

Hadde toppfasen på 1860–1874 og fikk en ny oppgang rundt år 2000. På 1800-tallet var det klart mest brukt i Vest-Agder og Nordland. Variantene Diderik og Didrick forekommer også.

Nådde toppen i Norge på 1950- og 1960-tallet. Kjent fra den islandske sagaen om vikingen Egill Skallagrímsson og fra forfatteren Egil Rasmussen.

Hadde en langvarig popularitetsfase i Norge fra 1915 til 1944 og var særlig utbredt i Kristiania og Bergen. Etter andre verdenskrig gikk bruken raskt ned. Blant kjente norske bærere er biskop Johan Ernst Gunnerus (1718–1773) og historikeren Ernst Sars (1835–1917).

Evaldas er den litauiske formen av det germanske Evald/Ewald, og brukes nesten utelukkende i Litauen, der 3. oktober er navnedag for Evaldas.

Én av seks stavevarianter i bruk: Frederic, Frederick, Frederik, Fredric, Fredrich og Fredrik. Fredrick med ck er en engelsk-inspirert stavemåte som er relativt sjelden i Norge, der Fredrik er standardformen.

Hadde sterk vekst fra 1970-tallet og toppet 1990–95; var historisk sterkest i Kristiania og Bergen.

Vestlandsk kortform, sterkest konsentrert i Sogn og Fjordane. Hadde bruksfaser på 1800-tallet og en liten oppblomstring igjen rundt 2000–2005.

Tysk kortform som nådde popularitetstoppen i Norge i perioden 1900–1919 – tidligere enn de fleste einstavingsnavna av nordisk opphav.

Har en viss norsk tradisjon fra 1700- og 1800-tallet, den gang gjerne stavet Giert eller Gierdt. Navnet har fått ny interesse i kjølvannet av en bredere norsk interesse for tyske og nederlandske navn med nordisk slektskap.

Hadde en første toppfase på 1880-tallet og fikk ny vind i seilene fra 2000-tallet. Var på 1800-tallet mest brukt i Kristiania. Lå blant de 50 mest populære guttenavnene i 2022.

Arabisk navn som betyr 'leder, veiviser' og er ett av Allahs 99 navn i islamsk tradisjon. Navnet var på sitt mest populære i Norge rundt 2002.

Er det eneste utenlandske navnet blant de ca. 50 mest brukte tostava norske guttenavn på -e. Hadde toppen på 2000-tallet, altså senere enn de fleste lignende norske navn som toppet i perioden 1945–1979.

Toppfasen var ca. 1880–1920. Sterkest i Trøndelag og Nordland. Nær beslektet med Hilmar; forleddet helm- betyr 'hjelm'.

Hadde toppfasen i 1970-årene. Mest brukt i Møre og Romsdal og Nordland på 1800-tallet.

Er engelsk form av det tyske Heinrich. Hadde to popularitetstopper: rundt 1900 og på nytt etter 2010, mest brukt i Kristiania.

Toppet seg i Norge 1860–74 under sterk tysk kulturpåvirkning, og fikk et nytt oppsving rundt år 2000.

Toppfasen var 1860–1874 da tyske og nedertyske navn stod sterkt i Norge. Sterkest i Bergen på 1800-tallet. Parallellformen Herman er mer brukt i moderne tid.

Toppfasen var 1890–1904, noe senere enn de fleste tyske navn i Norge. Klart mest brukt i Troms på 1800-tallet, noe som betyr på en regional forankring i Nord-Norge.

Hadde to toppfaser i Norge: 1950–1969 og på ny fra ca. 2015. På 1800-tallet var Hugo særlig konsentrert i byene Kristiania og Bergen.

Ingve er en variant av Yngve, et norrønt navn avledet av det protogermanske *Ingwaz — en gud knyttet til fruktbarhet og kongemakt. Betydningen er «forfar», «herre» eller «beskyttet av Ing».

Relativt sjeldent navn i Norge med under 400 bærere. Har hatt en forsiktig vekst fra 2005 og fremover, og er mer utbredt i Finland og Sverige enn i Norge.

Er tysk kortform av Johannes. Var nest mest brukte guttenavn i perioden 1860–1899, delvis hjulpet av kongename Karl Johan. Rundt 60 % bruker Johan som mellomnavn.

Er tysk kortform av Johannes. Var vanlig i Norge på 1800-tallet, særlig i borgerlige og embetsmannsmiljøer med tysk kulturpåvirkning. Skilles fra det mer folkelige Johan ved den tyske stavingen.

Guttenavn med usikker opprinnelse. Kan komme fra norrønt, frisisk eller latin.

Var på topp i Norge 1875–1899 (nr. 3 blant guttenavn), trolig drevet av kong Karl Johan som var norsk-svensk felles regent 1818–1844.

Toppfasen var bemerkelsesverdig tidlig: 1805–1824. Sterkest brukt i Telemark, Bergen og Sogn og Fjordane på 1800-tallet. Statistikken inkluderer stavemåten Claus.

Samme dag som Konrad. Nådde toppen på 1960-tallet og er i dag praktisk talt ute av bruk som nytilnavn.

Er irsk kortform av William. Toppet seg rundt år 2000 og var i 2022 Norges 7. mest populære guttenavn med 282 nyfødte.

Klart mest brukt i Bergen og Sogn og Fjordane på 1800-tallet, noe som gjenspeiler den sterke lavtyske handelsforbindelsen til Vestlandet. Har falt kraftig siden midten av 1800-tallet.

Tysk navn med sterk topp på midten av 1900-tallet i Norge. Lite brukt i dag – ingen nyregistreringer nevnes i 2022-statistikken. Knyttes internasjonalt til kybernetikeren Norbert Wiener (1894–1964).

Normann, Norman og Normand er mannsnavn og slektsnavn av tysk opphav.

Toppet på 1860–1874 da tyske og nedertyske navn var på moten, med ny interesse rundt år 2000. Var på 1800-tallet særlig utbredt i Akershus og Kristiania. Otto er et palindrom – det staves likt baklengs som forlengs.

Sterkest brukt i Nordland, Troms og Finnmark i perioden ca. 1970–1985. Kjent fra den østerrikske dikteren Rainer Maria Rilke (1875–1926).

Nådde toppen i Norge på 1970–80-tallet og er i dag assosiert med angloamerikansk kultur fremfor den tyske opprinnelsen.

Brukes i Norge både av norskfødte og av familier med italiensk bakgrunn. Som kortform er Rino enklere og mer hverdengslig enn det fulle Rinaldo, og formen er vanlig i Italia. I Norge er det registrert et lite antall bærere, og navnet holdes levende særlig i familier med tilknytning til Sør-Europa.

Var mest brukt i Norge i perioden 1970–1990 og bæres i dag av rundt 8 200 menn. Navnet er nå sjeldent blant nyfødte og regnes som et typisk midtgenerasjons-navn.

Den romanske formen er utbredt i Italia, Spania, Portugal og Latin-Amerika. I Norge brukes Roberto primært blant familier med bakgrunn fra disse regionene. Navnet er godt etablert i norske navneregistre som en internasjonal variant av Robert.

Toppet seg i Norge i perioden 1965–1970 og ble introdusert via Sverige på midten av 1800-tallet. Var særlig utbredt i Østfold, Oslo, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og Nordland. Bæres i dag av rundt 8 400 nordmenn.

Var mest brukt i Norge i perioden 1940–1955 og er i dag sjeldent med rundt 260 bærere. Hadde historisk størst utbredelse i Nord-Trøndelag, Oppland, Sogn og Fjordane og Nordland.

Brukes i Norge nesten utelukkende av litauiske innvandrere og deres barn. Litauen er en av de største innvandrergruppene i Norge, men Rolandas er svært sjeldent blant nordmenn uten litauisk bakgrunn.

Kom til Norge via Skottland og var mest utbredt i perioden 1930–1960. Særlig vanlig i Nord-Norge og Finnmark. Bæres i dag av rundt 940 menn og er lite i bruk blant nyfødte.

Toppfasen var 1890–1904 – noe senere enn de fleste tyske navn som toppet i 1860–1874. Klart mest brukt i Kristiania (Oslo), et utpreget bynavn.

Sterkest brukt i Vest-Agder på 1800-tallet. Sto på Justisdepartementets liste over forbudte fornavn i 1970 fordi det er et etternavn, men har likevel holdt seg i bruk.

Sigfred er beslektet med det tyske Siegfried — helten fra Nibelungenlied og Wagners Ring-syklus — og bærer samme grunnbetydning: seierrik fred.

Toppet seg på 1930-tallet, og var særlig utbredt i Oppland og Vest-Agder.

Bæres av Isak og Ingers sønn i Hamsuns «Markens grøde» (1918). Var mest brukt i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag.

Var vanligst i Norge på midten av 1900-tallet og sist på topp-100-listen i 1980. Opplever en viss renessanse som del av interessen for norrøne navn, men brukes oftest i sammensetninger som Thorbjørn og Thorvald.

Tønnes er en dansk og norsk variant av det tyske mannsnavnet Tönnes, som er en kjæleform av Anton.

Villy brukes som kjæleform av navn som begynner på Vil-, oftest Vilhelm eller Villiam — skandinaviske og germanske former av William. William stammer fra de germanske elementene wil («vilje, ønske») og helm («hjelm, beskyttelse»), og betyr dermed «fast beskytter». Villy bærer de samme konnotasjonene av styrke og beskyttelse, men i en mer uformell og vennlig form. Beslektede navn er Vilma, Ville og Willy.

Toppet i Norge rundt 1880–1920 og er i dag svært uvanlig blant unge. Oppfattes som et tungt, aristokratisk navn med dansk-tysk preg. Stavemåten Valdemar (uten W) er noe vanligere i dansk tradisjon.

Walter er det tyske og engelske motstykket til det norrøne Valter. Toppperiode i Norge var 1915–1924. Varianter er Valter og Walther.

I perioden 1900–2017 hadde 66 % av bærerne Werner som andrenavn, f.eks. Tor Werner. Variantene Verner og Wærner finnes.

Har vært vanlig i Norge siden 1990-tallet og hadde en popularitetstopp med 1,6 % av nyfødte gutter i 2016. Er fortsatt blant de aller mest brukte guttenavnene i Norge.

Wilmer er et mannsnavn av gammelt germansk opphav som betyr «berømt vilje» eller «fast beskytter». Navnet stammer fra de germanske elementene wil (vilje, ønske) og meri (berømt, navnkundig). Det ble brakt til England av normannerne, men forble relativt uvanlig i flere århundrer. Beslektede navn er Willmar, Wilmar, William og Elmer.

Se også

🛡️ Norrøne navn 🍀 Keltiske navn 💪 Sterke navn