Alle opprinnelser

Hebraiske navn

Hebraiske navn er blant de aller mest utbredte i Norge i dag – selv om de færreste tenker på dem som «fremmede». Navn som Sara, Maria, Jonas og Elias er fullstendig integrert i norsk navnetradisjon, og det med god grunn: de kom til Skandinavia gjennom kristendommen og har vært i bruk her i over tusen år.

Fra Det gamle testamente til norske dåpsregistre

De fleste hebraiske navn i Norge stammer fra Bibelen – enten Det gamle testamente (Abraham, Sara, Elias, Miriam) eller Det nye testamente (Maria, Johannes, Elisabet). Da kristendommen spredte seg gjennom Europa, fulgte de bibelske navnene med. I Norge ble disse navnene vanlige etter år 1000, og etter reformasjonen på 1500-tallet ble bibelske navn enda mer dominerende siden Luther oppfordret til å gi barn navn fra Skriften.

Hva betyr hebraiske navn?

Hebraiske navn har gjerne rike og klare betydninger. Mange inneholder Guds navn i en eller annen form: El (Gud) finnes i Elias, Elisabet og Emanuel. Jah eller Jo (en kortform av Jahve) finnes i Johannes, Johanne og Jonas. Andre navn beskriver egenskaper eller ønsker – Sara betyr «fyrstinne», Miriam trolig «den elskede», og Adam «menneske» (av jord).

👇 Utforsk alle 142 hebraiske navn i vår database nedenfor.

👧

Jentenavn

Er et skandinavisk jentenavn som har vært i bruk i Norge siden 1800-tallet. Har opplevd en markant økning i popularitet fra 2010-tallet og er nå et moderne klassikernavn i Norden.

Er den spanske, portugisiske og søreuropeiske formen av Anna. I Norge brukes den særlig i familier med bakgrunn fra Spania, Portugal, Latin-Amerika og Balkan.

Norsk og dansk stavemåte som ble vanligere fra 1970–80-årene. Bæres av rundt 4 500 kvinner i Norge, langt sjeldnere enn Anne. Lite brukt til nyfødte i dag.

Norsk stavemåte der stum e er utelatt. Frem til 2017 ble 62 % av bærerne registrert med Anett som mellomnavn. Stavevarianter: Anette, Annett, Annette m.fl.

Sjeldent navn i Norge, men har vokst jevnt siden 1980-tallet. Rundt 1 200 kvinner bærer navnet i dag.

Toppet seg i Norge på 1960- og 1970-tallet. Er nå i tilbakegang og oppfattes som en typisk etterkrigstidens generasjonsnavn i Skandinavia.

Nådde toppen i Norge på 1970- og 1980-tallet, med siste topp-100-plassering i 1997. Er utbredt i hele Norden og særlig i Tyskland.

Var klart mest brukt i Møre og Romsdal, og lå blant topp ti jentenavn i 1965–1969.

Et av de mest langvarige navnene i norsk navnetradisjon. Fortsatt i jevnlig bruk og rangert blant de 25 mest brukte jentenavnene i Norge så sent som i 2025.

Kom til Norge med innvandring fra Europa mot slutten av 1900-tallet og brukes primært i familier med franskspråklig eller engelskspråklig bakgrunn.

Har vært blant de mest populære jentenavnene i Norge gjennom det 20. århundret og er fortsatt i utbredt bruk. Finnes i dansk, fransk og engelsk navnetradisjon.

Tysk kortform av dobbeltnavnet Anneliese (Anne + Liese). Varianten Annelie finnes. I 2022 fikk bare 4 jenter navnet.

Toppet seg i Norge på 1960- og 1970-tallet, med siste registrerte topp-100-plassering i 1982. Er nå i tilbakegang og ses på som et typisk navn fra midten av 1900-tallet.

Er nedertysk diminutiv («diminutiv») av Anna. Navnet er kjent fra Astrid Lindgrens bøker om Pippi Langstrømpe, der Annika er nabojenta og Pippis bestevenn. Denne litterære forbindelsen har trolig bidratt til navnets utbredelse i Skandinavia.

Er nedertysk diminutiv («diminutiv») av Anna. Toppet seg i perioden 1990–1994, kjent fra Dikken Zwilgmeyers roman fra 1900.

Hadde toppfasen 1915–1924, da engelske tosyllabige kvinnenavn på -y og -ie var på moten i Norge. På 1800-tallet var det klart mest brukt i Troms. Variantene Anni og Annie forekommer.

Brukes som både gutte- og jentenavn. Varianten Ariell finnes. I 2022 fikk 25 jenter navnet – stigende popularitet.

Varianter er Danielle og Daniella. Vanlig i Italia og Øst-Europa; i bruk i Norge fra midten av 1900-tallet med økning fra 1990-tallet.

Er avledet av mannsnavnet Daniel. Stavemåten Daniella med dobbel-l er karakteristisk for engelsk og ungarsk bruk, i motsetning til den utbredte formen Daniela med én l, som er vanlig i romanske og slaviske språk. I Norge toppet Daniella seg tidlig på 2000-tallet med 9–20 nyfødte per år, men bruken har siden falt markant.

Er et hebraisk kvinnenavn som betyr ‘bie’. Hele 74 prosent av norske bærere har Deborah som mellom- eller andrenavn. Stavevarianter er Debora og Debra.

Navnet var mest utbredt i Norge i første halvdel av 1900-tallet, da engelske og bibelske jentenavn stod sterkt. I 2022 hadde rundt 306 norske kvinner Edna som fornavn.

Eliana dukket opp på amerikanske navnestatistikker på 1990-tallet, drevet frem av populariteten til lignende navn som Ella og Anna. I 2023 var det det 34. mest populære jentenavnet i USA. Navnet er utbredt i Italia, Latin-Amerika og engelskspråklige land, og brukes i Norge blant familier med disse bakgrunnene.

Har vært et av de mest utbredte jentenavnene i Norge gjennom hele 1900-tallet. Brukes særlig i kristne miljøer og er kjent fra dronning Elisabeth II.

Er dansk og tysk kortform av Elisabet. Toppet seg i perioden 1915–1919, kjent som helten i Wagners opera Lohengrin (1850).

Toppet seg i Norge i perioden 1930–1950. Er i dag et sjeldnere navn, men fremdeles i bruk. Kjent fra komikeren Else Kåss Furuseth.

Elsie var utbredt i engelskspråklige land på 1800- og tidlig 1900-tall som kjæleform av Elspeth eller Elizabeth. Navnet har hatt en markant gjenoppblomstring i England og Wales, der det i 2024 lå på 10. plass blant jentenavnene. I Norge er Elsie primært brukt blant familier med britisk eller australsk tilknytning.

Toppet på 1940-tallet, med sterkest bruk i perioden 1920–1960. Har vært særlig utbredt i Sogn og Fjordane og Trøndelag. Bæres i dag av rundt 19 000 norske kvinner.

Nådde toppen 1950–1954, mens de fleste engelske jentenavn på -y (Mary, Lilly) toppet seg allerede 1915–1924.

Toppfasen i Norge startet fra 1995. Vanlig i Italia, Skandinavia og Latin-Amerika. Skiller seg fra Gabrielle (fransk) og Gabriela (spansk/portugisisk) ved dobbel l, noe som gir formen et tydelig italiensk preg.

Toppet på 1870-tallet og fikk en ny oppgang rundt 2000. Var mest brukt i Nordland og Troms på 1800-tallet.

Fikk sitt gjennombrudd i Norge fra rundt 2005 og er i dag en av de vanligste stavemåtene ved siden av Isabel og Isabella. Bæres av om lag 1 700 norske kvinner.

Toppet i Norge rundt 1965–1980. Er i dag et typisk navn for kvinner i 40–60-årsalderen. Stavemåtene Jannicke og Janicke er omtrent like vanlige i SSB-data; Janike forekommer sjeldnere.

Sjeldent navn i Norge med rundt 256 bærere. Trolig mest gitt på 1970–80-årene. Ikke registrert blant de 50 mest populære jentenavnene i nyere tid.

Toppet seg i Norge i perioden 1970–1980 og var særlig utbredt i Hordaland og Bergen-området. Et svært sjeldent navn i dag med bare rundt 200 bærere, og nesten ikke brukt utenfor Norge.

På 1800-tallet var Jenni sterkest brukt i Østfold og Kristiania (Oslo). Stavemåtene Jenni, Jennie og Jenny brukes alle i Norge.

Stavemåten med -ie var dominerende i engelskspråklige land frem til tidlig 1900-tall. I dag er navnet sjeldent i Norge og er ikke i aktiv bruk som motepreget jentenavn. Den svenske bruken bidro til at formen også ble kjent i Skandinavia.

Formen Joanna uten h er internasjonalt utbredt og var i Norge mest populær på 1980-tallet, med topp rundt 1986. I dag er det sterkest brukt i Polen, der det er blant de 100 mest brukte jentenavnene.

Er et hebraisk kvinnenavn som betyr ‘jødinne’. Toppperioden i Norge var 1925–1935. Var på 1800-tallet mest utbredt i Nordafjells-regionen, og fra 1920 til 1940 sterkest brukt i Troms.

Er et hebraisk kvinnenavn som betyr ‘jødinne’. Nådde toppen rundt 1930 i Norge, men fikk ikke den samme oppgangen fra slutten av 1900-tallet som mange andre bibelske navn. I dag er det svært få nyfødte som får dette navnet.

Fikk et sterkt oppsving rundt år 2000, og var på 1800-tallet mest brukt i Troms og Finnmark.

Fikk sterk oppgang rundt år 2000 i den bibelske navnebølgen. Var blant de 20 mest populære jentenavnene i 2022.

Toppet seg i Norge på 1960- og 1970-tallet. Var fortsatt rangert blant de 100 mest brukte jentenavnene så sent som i 2012.

Var svært populært i Norge fra 1950- til 1980-tallet. Stod på topp-100-listen ennå i 1999, og er særlig knyttet til etterkrigsgenerasjonen.

Toppfasen var 1920- og 1930-årene. En typisk norsk og skandinavisk kortform, i motsetning til de mer internasjonale formene Lisa og Lise.

På 1800-tallet var navnet sterkest brukt i Rogaland, Hordaland og Nord-Trøndelag. Varianter som Malen og Malene er eldre norske former, mens Malena særlig har vunnet terreng fra slutten av 1900-tallet.

Fikk sterk vekst på 1970-tallet, muligens inspirert av musikalen West Side Story (1961).

Brukes både som gutte- og jentenavn i Norge, men dominerer som jentenavn. Som jentenavn kan det tolkes som norsk stavemåte av det franske Marianne der -e ikke uttales. Stavevarianter: Mariane, Mariann, Marianna og Marianne.

Hele 81 % av bærerne (1900–2017) hadde Marie som mellomnavn, typisk i sammensatte navn som Anne Marie.

Har tre dokumenterte former i Norge: Mariel, Mariell og Marielle. Formen uten dobbel-l og uten slutt-e er den enkleste og mest moderne varianten av de tre.

Fransk diminutivform av Marie, beslektet med den norske formen Mariell.

Nådde sin største popularitet i Norge i perioden 1985–1994, i tråd med andre tresyllabige navn på -e som Irene, Merete og Vibeke. Varianter inkluderer Marlen og Marlena. Sterkt knyttet til den tyske skuespilleren og sangeren Marlene Dietrich (1901–1992).

Er et hebraisk kvinnenavn som betyr ‘(hus)frue’. Var nummer 4 på ranglista 1890–1894 og er tittelen på Sigrid Undsets debutroman (1907).

Er et hebraisk kvinnenavn som betyr ‘(hus)frue’. Var svært utbredt tidlig på 1800-tallet (~3,9 % av jenter) og var mest brukt i Hedmark. Forekommer i Anne-Cath. Vestlys «Mormor og de åtte ungene» (1957).

Toppfasen var rundt 1890–1894, da Martha/Marta lå på 4. plass blant jentenavn i Norge. Navnet ble vanligere igjen fra 1865–1900 etter en nedgang. Stavevarianter er Marta, Marte og Marthe.

Stavemåten Marthe (med -e) ble dominerende i Norge i andre halvdel av 1900-tallet.

Er engelsk form av Maria. Engelske jentenavn på -y som Mary var mest populære i perioden 1915–1924.

Maryan er en variant av Marian, et navn med flere mulige opphav. Det tolkes gjerne som en kombinasjon av Mary og Ann — begge av hebraisk opprinnelse. Mary stammer fra Miryam, med mulige betydninger som «bitter», «opprørsk» eller «ønsket barn», mens Ann stammer fra Hannah og betyr «nåde» eller «velvilje». Maryan kan dermed tolkes som «nådig Maria» eller en sammenslåing av begge betydningene. Navnet regnes også som en polsk variant av Marian, avledet av det romerske familienavnet Marius. Beslektede navn er Marian, Mariann, Maryann og Marianna.

Fikk vind i seilene fra slutten av 1990-tallet. Maja brukes fire ganger oftere enn Maya i Norge; Maya er nesten ukjent i Sverige.

Ble tatt i bruk i Norge fra 1865 og steg kraftig fra 1990-tallet. Toppet seg i perioden 2005–2009 og bæres i dag av rundt 7 300 norske kvinner.

Stavevarianter er Micaela og Mikaela – sistnevnte er den vanligste formen i Norge. Alle tre variantene økte markant fra 1980-årene.

Brukes i Norge fra 2000-tallet som et selvstendig jentenavn, og har økt jevnt siden da. Bæres av rundt 1 800 norske kvinner. Mest kjent som dansk navn.

Er avledet av mannsnavnet Mikael. Finnes i variantene Micaela, Michaela og Mikaela. Navnet er langt vanligere i Sverige og Finland enn i Norge, der det bæres av rundt 200 kvinner.

Var på topp i Norge i perioden 1985–2004. Finnes i flere varianter: Mirjam, Myriam og Mirijam.

Det bibelske Miriam var på topp i Norge fra 1985 til 2004. Mirjam er den hebraiske skrivemåten og er sjeldnere enn Miriam; andre varianter er Mirijam og Myriam.

Dokumentert i Norge fra 1810. Hadde en første toppfase 1915–1925, og en ny fra 2005. Bruken er todelt: et eldre lag fra tidlig 1900-tall og et nyere lag fra den engelske navnetrenden på 2000-tallet.

Har økt jevnt i Norge fra 1990-tallet. Brukes parallelt med stavevarianten Noomi og oppfattes som et moderne, internasjonalt navn med bibelske røtter.

Hadde sterk nedgang fra tidlig 1900-tall til et bunnpunkt på 1940-tallet, ulikt mange andre bibelske navn som fikk renessanse rundt år 2000. På 1800-tallet var Rakel mest brukt i Rogaland.

Var svært sjelden i Norge 1915–1974. Den engelske stavemåten Rebecca ble populær fra 1980-tallet, påvirket av internasjonale navnetrender snarere enn norsk kirketradisjon.

Én av fire stavevarianter i bruk i Norge: Rebeca, Rebecca, Rebecka og Rebekka. Rebekka er den tradisjonelle norske formen, mens Rebecka med ck er påvirket av svensk rettskrivning.

På 1800-tallet mest brukt i Nord-Trøndelag og Troms. Kjent fra Ibsens «Rosmersholm» (1886). Fikk ny oppblomstring etter 1970-tallet, delvis via den internasjonale varianten Rebecca.

Klart mest brukt i Kristiania (Oslo) på 1800-tallet. Stavevarianten Ruth er vanligere internasjonalt, mens Rut er den norske og nordiske formen.

Brukes i Norge primært blant familier med somalisk bakgrunn, der Sahra er et av de vanligste kvinnenavnene. Somalia har langt flest bærere av navnet globalt.

Ble tatt i bruk i Norge på 1990-tallet og toppet seg i perioden 2005–2008, trolig påvirket av den amerikanske TV-serien «Sex og singelliv». Bæres i dag av rundt 370 kvinner.

Brukes i norsk kontekst i to tradisjoner: som arabisk selvstendig navn og som kortform av Susana i spansk/latinsk tradisjon. Relativt sjeldent navn med lav, jevn bruk.

Er et hebraisk kvinnenavn som betyr ‘fyrstinne’. Nådde bunnpunkt på 1960-tallet, men steg bratt fra 1980-årene. Sara brukes tre ganger oftere enn Sarah.

Den norske formen Sara brukes nesten tre ganger oftere enn den internasjonale stavemåten Sarah. Begge formene økte kraftig fra 1980-tallet.

Fikk størst utbredelse i Norge i perioden 1985–2000. Saron er omtalt i Høysangen i Bibelen som et bilde på skjønnhet og fruktbarhet.

Italiensk og romansk jenteform av Simon. Skilles statistisk fra den franske formen Simone i norske registre, men de to formene brukes til dels om hverandre.

Er avledet av mannsnavnet Simon. Franskspråklig jentenavn som ble kjent i Norge fra midten av 1900-tallet. Stavevarianten Simona finnes ved siden av.

Engelsk form benyttet i Norge fra midten av 1900-tallet, men alltid sjeldnere enn Susanne og Susann.

Toppet seg i Norge i 1960–1980-årene og er i dag mest vanlig blant kvinner i 40–60-årsalderen. Susanne er den vanligste stavevarianten i Norge.

Nådde popularitetstoppen i Norge i perioden 1985–1990, noe senere enn i Sverige (1960-79) og Danmark (1950-69). Den franske stavemåten skiller seg fra den vanligere Susanne.

Klassisk norsk jentenavn i bruk siden 1700-tallet. Oppfattes i dag som et historisk navn på vei tilbake i popularitet.

Fikk internasjonal oppmerksomhet da prinsesse Annes datter Zara Phillips ble født i 1981, og er dessuten kjent fra det spanske motekonsernet Zara. Er særlig populært blant bosnjakiske familier som variant av Zahra. I Norge brukes det både blant familier med balkansk og arabisk bakgrunn og av norske foreldre som liker den korte, internasjonale formen.

👦

Guttenavn

Stavevariant ved siden av den vanligere formen Aron. I 2022 fikk 17 gutter navnet, mot totalt 576 bærere – stabil, lav bruk.

Var mest brukt i Sogn og Fjordane og Nordland på 1800-tallet. Navnet har holdt seg i bruk som et bibelsk navn og opplevde fornyet interesse på 2000-tallet.

Er et hebraisk mannsnavn som betyr ‘menneske’. (deles med Eva). Ble populært rundt år 2000; var på 1800-tallet klart mest brukt i Finnmark.

Er den norske og danske stavemåten, mens Axel dominerer i Sverige. I Norge har begge former vært i bruk, og Aksel har ligget stabilt på topp 25 de siste tiårene.

Brukes i Norge primært blant familier med armensk eller kurdisk bakgrunn. Armenere i diaspora og norsk-iranere av kurdisk opprinnelse har særlig tatt i bruk dette navnet.

Ble populært rundt år 2000 og var historisk mest brukt i Nord-Norge, særlig Finnmark.

Ble populært rundt år 2000 som del av den bibelske navnebølgen. Historisk vanligst i Nord-Trøndelag og Nordland.

Hadde toppfasen på 1980-tallet – noe senere enn de fleste andre ettstavelsesnavnene som Bjørn, Dag og Finn.

Dani er et allsidig navn som fungerer som kjæleform av Daniel (hebraisk for «Gud er min dommer») for gutter, eller Danielle (den franske feminine formen av Daniel) for jenter. Opprinnelsen går tilbake til det hebraiske Daniyyel. Dani er også et arabisk navn som betyr «nær» eller «tett på». Navnet er populært som selvstendig navn globalt, verdsatt for sin enkelhet og moderne preg. Beslektede navn er Daniel, Danielle, Dan, Dany og Daniela.

Fikk kraftig vekst rundt år 2000 og var historisk sterkest i Vest-Agder og Rogaland.

Fikk ny oppblomstring rundt år 2000 som del av en internasjonal trend for bibelske navn. Vanligst i Bergen på 1800-tallet.

Elian har vært sporadisk brukt i Norge siden midten av 1800-tallet og kom i noe økt bruk igjen rundt år 2000. Internasjonalt er det særlig populært i latinamerikanske land og Puerto Rico, der det i 2024 var blant de ti vanligste guttenavnene.

Har hatt sterk vekst i Norge siden 1990-tallet og var blant topp 20 guttenavn på 2000- og 2010-tallet.

Toppet rundt midten av 1800-tallet. Klart mest brukt i Vest-Agder på 1800-tallet. I dag bruker 88 % av bærerne det som andre fornavn (f.eks. Tor Emanuel). Varianten Emmanuel finnes ved siden av.

Er et hebraisk mannsnavn som betyr ‘Guds mann’. Var på 1800-tallet klart mest brukt i Vest-Agder og Rogaland, og fikk sterk vekst igjen rundt år 2000.

Svært vanlig på 1800-tallet, særlig i Vestfold. Har gradvis gått ned siden 1900-tallet.

Stavemåten Isac (med c) er langt sjeldnere enn Isak i norsk SSB-statistikk og assosieres delvis med skandinavisk mote-trend der c-stavemåten ble brukt tidlig 2000-tall. Isak med k er normformen i norsk og bibelsk tradisjon.

Er et hebraisk mannsnavn som betyr ‘må han le’. Svært populært rundt år 2000 og var landets fjerde mest brukte guttenavn i 2022. Kjent fra Knut Hamsuns roman «Markens grøde» (1917).

Opplevde et kraftig comeback rundt år 2000 og var det sjette mest populære guttenavnet i 2022. På 1800-tallet vanligst i Rogaland.

Skotsk kjæleform av James, den engelske formen av Jakob. Kjønnsnøytral i engelskspråklige land.

Var det mest brukte guttenavnet i Norge i alle år fra 1940 til 1973, med topp i 1957 da 4,2 % av alle nyfødte gutter fikk navnet. Per 2020 bæres det av over 46 000 norske menn.

Det franske mannsnavnet Jean var det vanligste mannsnavnet i Frankrike fra 1100-tallet til 1958.

Bibelsk navn kjent fra profeten Joel i Det gamle testamentet. Har fått fornyet popularitet i Norge fra 1990-tallet og brukes i dag som et moderne, internasjonalt guttenavn.

Holdt seg blant de ti mest brukte guttenavnene i Norge i 2024, sterkest i Trøndelag og Agder. Over 9 800 menn bærer navnet.

John er den engelske stavemåten av Jon, og er et av de vanligste navnene i den vestlige verden. Grunnformen er det hebraiske Yohanan, som betyr «Gud er nådig». John ble spredt over Europa via det latinske Iohannes og er kjent fra Bibelen som navn på apostelen Johannes og Johannes Døperen.

Hebraisk mannsnavn som betyr «due». Den engelske formen av profeten Jonas.

Er den skandinaviske og bibelske formen av Jonah og tilhører de mest brukte navnene i Norge med over 16 000 bærere. Brukes bredt i alle regioner.

Finnes i variantene Jonatan og Jonathan. Kjent fra Det gamle testamente som kong Davids nære venn og Sauls sønn. Brukt som navn på helten i Astrid Lindgrens roman «Brødrene Løvehjerte» (1973) og på en av røverne i Thorbjørn Egners «Folk og røvere i Kardemomme by» (1955).

Klart mest utbredt i Rogaland. Hadde en relativt lang popularitetsfase fra 1960-tallet til 2017. I 1971 forsøkte Justisdepartementet å begrense Jone til kun jenter, noe som skapte stort engasjement – særlig i Rogaland – til beslutningen ble reversert samme år.

Jonn var særlig i bruk i Norge fra rundt 1910 til 1950, med topp i 1937. Uttalen med lang n var utbredt ikke bare på Vestlandet, men også i Trøndelag, Nordland og deler av Østlandet.

Navnet bæres av rundt 230 menn i Norge. Det er kjent fra Kenan Evren (1917–2015), tyrkisk general og president.

Er i klar vekst i Norge – i 2022 fikk 93 gutter navnet, noe som gjør det til et av de mer brukte bibelske navnene i sin årsklasse. I Bibelen er Levi sønn av Jakob og stamfar til levittprestene. Stavemåtene Levy og Lewi forekommer også.

Toppet seg i Norge rundt 1988, men er mest utbredt i Danmark. Formen Mats er langt hyppigere brukt i Norge i nyere tid.

Brukes både som gutte- og jentenavn i Norge, men dominerer som jentenavn. Som jentenavn kan det tolkes som norsk stavemåte av det franske Marianne der -e ikke uttales. Stavevarianter: Mariane, Mariann, Marianna og Marianne.

Navnet er særlig utbredt i katolske land, der det er blitt omtolket som avledet av Maria og dermed fått religiøs klang. Kun 7 gutter fikk navnet i 2022, noe som betyr på at det er på vei ut av aktiv bruk.

Spansk og italiensk form av Matteus. Betyr «Guds gave».

Kom inn i norsk navnestatistikk i andre halvdel av 1990-årene og vokste jevnt frem mot en topp fra 2005. Bæres i dag av rundt 2 600 norske menn.

Er blant de bibelske navnene som ble populære rundt år 2000, og brukes nesten ni ganger oftere enn Matias.

Brukes parallelt med stavemåtene Mattis og Mathias. Rundt 248 menn hadde Mathis som sitt første fornavn i Norge i 2022.

Er italiensk form av Matheus. Toppfasen i Norge startet fra 2005 og er del av en bredere trend med italiensk-klingende jentenavn og gutenavn. Skiller seg fra Matthew og Mathias ved sin klart italienske form, noe som gir det et sydeuropeisk preg.

Er engelsk form av Matheus. Toppfasen i Norge startet fra 2005. Brukes primært i engelskspråklige miljøer i Norge og skiller seg fra de norske formene Mattis og Mathias ved sin tydelig engelske uttale.

Stavevariant av Mathias, brukt gjerne i mer formell eller kirkelig sammenheng. I Bibelen er Mattias apostelen som ble valgt til å erstatte Judas Iskariot.

Michael fikk kraftig vekst i Norge fra 1980–2000 som del av en internasjonal trend for bibelske navn.

(deles med Mikal og Mikkel). Var på 1800-tallet mest brukt i Bergen og Nord-Trøndelag, og fikk et nytt oppsving rundt år 2000.

Slavisk og tyrkisk form av Mikael. Betyr «hvem er som Gud?» – et retorisk spørsmål om Guds storhet.

Toppet tidlig på 1800-tallet og igjen etter 2010. I norsk folklore er Mikkel navnet på reven — Mikkel Rev. Bæres i dag av rundt 4 000 norske menn.

Nataniel er den norske stavemåten av Nathanael, et bibelsk navn av hebraisk opprinnelse som betyr «Gud har gitt». Navnet opptrer i både Det gamle og Det nye testamente. På norsk skrives det gjerne Nataniel, mens de internasjonale formene er Nathanael og Nathaniel. Beslektede navn er Natan og Nathan.

Har økt i bruk i Norge fra 1990-tallet, i takt med interesse for bibelske og hebraiske guttenavn. Varianten Natan er noe sjeldnere. Navnet bæres i det meste av den vestlige verden.

Ble populært rundt år 2000 som del av en trend for bibelske navn. I 2022 var Noah det nest mest populære guttenavnet i Norge med 400 nyregistrerte.

Navnet har hatt to popularitetsbølger i Norge: en på 1700–1800-tallet og en ny fra 2000-tallet. Sterkest brukt i Vestlandet og Trøndelag. Rafael er også navnet på en av de tre erkeenglene i bibelsk tradisjon.

Ble populært rundt år 2000 som del av den internasjonale bølgen av bibelske navn som Adam, Benjamin og Noah.

Klart mest brukt i Finnmark på 1800-tallet. Fikk stort oppsving rundt år 2000 som del av bølgen av bibelske navn.

Var mest brukt i Hedmark og Oppland. Fikk sterk vekst fra 1960-tallet, delvis hjulpet av Kjell Aukrusts barnebok «Simen» (1958).

Regnes i engelskspråklige land som tradisjonelt jødisk, men er også utbredt i kristne samfunn i Etiopia og Eritrea, der det har sterk bibelsk tradisjon. I Norge brukes Solomon særlig blant familier med bakgrunn fra Øst-Afrika og i afrikansk-kristne miljøer.

Apostelen Thomas — kjent som «den tvilende Thomas» — er årsaken til navnets enorme utbredelse i kristenheten. desember. Thomas har vært blant de ti vanligste guttenavn i Norge gjennom store deler av 1900-tallet.

Engelske énstavelsesnavn som Tom hadde toppfasen i siste halvdel av 1900-tallet.

Var vanlig i Norge på 1880-tallet og igjen fra 1970- til 1990-årene, med topp på 0,4 % i 1981. Langt sjeldnere enn Thomas: i 2012 hadde Tomas 2 736 bærere mot Thomas sine 23 781.

Yosef er et hebraisk navn som betyr «Han vil tilføye» eller «Gud vil øke», avledet av verbroten yasaf. Navnet har dype bibelske røtter og tilhører mest kjent sønnen til Jakob og Rakel i Det gamle testamente, som steg til fremtredende stilling i Egypt. Navnet symboliserer vekst, overflod og guddommelig velsignelse. Det er den opprinnelige formen av det utbredte navnet Josef, med mange internasjonale varianter. Beslektede navn er Josef, Joseph, Giuseppe, José og Yusuf.

Se også

🏛️ Greske navn 🏺 Latinske navn 🛡️ Norrøne navn