Alle opprinnelser

Greske navn

Det greske språket har gitt verden noen av sine mest varige navn. I Norge finner vi greske navn overalt – fra Alexander og Andreas til Katarina og Dorothea. De kom til oss via to veier: den tidlige kristne kirken, og den klassiske europeiske lærdomstradisjonen.

Kirken som navneformidler

De fleste greske navn i norsk bruk stammer fra det nytestamentlige og tidligkristne miljøet. Apostlenes navn – Andreas, Filippus, Nikolaus – spredte seg med kristendommen og ble en del av europeisk navnetradisjon. Det samme gjaldt martyrenes navn, som Katarina (av Alexandria), Barbara og Kristoffer (bæreren av Kristus).

Rike meninger fra det greske språket

Gresk er et presist og bilderikt språk, og det gjenspeiles i navnenes betydninger. Alexander betyr «mennenes beskytter», Sofie betyr «visdom», Isidor betyr «gave fra Isis» (via egyptisk), og Kristoffer betyr bokstavelig talt «Kristusbærer». Mange greske navn har altså filosofiske eller religiøse dybder som gjør dem tidløse.

👇 Utforsk alle 123 greske navn i vår database nedenfor.

👧

Jentenavn

Skrives også Ågot, Ågodt, Ågoth og Aagoth — Aagot var den vanligste stavemåten i eldre tid. Rundt 2 300 norskfødte kvinner hadde navnet som første- eller eneste fornavn i perioden 1900–2017.

Av dem som fikk navnet Agathe i perioden 1900–2017, brukte hele 64 prosent det som andrenavn (f.eks. Gro Agathe). Bæres av pianisten og komponisten Agathe Backer Grøndahl (1847–1907), et av de fremste norske musikernavnene fra romantikken.

Var svært vanlig i Norge frem til 1930-årene, sterkest i Trøndelag og Nordland. Etter en nedgang gjennom store deler av 1900-tallet tok populariteten seg opp igjen fra 2015.

Norsk og dansk variant som aldri har vært særlig utbredt. Bæres i dag av noen få hundre norske kvinner, de fleste eldre, og tas svært sjelden i bruk av nyfødte.

Brukes i dag av rundt 1 750 kvinner i Norge. Fikk særlig fotfeste i Nordland på slutten av 1800-tallet. Vanlig stavemåte ved siden av den internasjonale formen Alexandra.

Det er avledet av mannsnavnet Alexander. Betyr «menneskenes forsvarer». Av gresk opprinnelse, fra alexein (forsvare) og aner (mann).

Sjeldent i Norge med rundt 450–600 bærere. Brukes særlig i familier med tilknytning til ortodoks kristen tradisjon. Fikk noe økt bruk fra 1990-tallet.

Var vanlig i Norge på slutten av 1800-tallet og fikk ny popularitet fra 1980-tallet, med topp rundt 2005.

Brukes av rundt 600 kvinner i Norge. Hadde sin popularitetstopp i Sverige på 1960–70-tallet, og er i Norge mest brukt av kvinner fra denne generasjonen.

Brukes av rundt 480 kvinner i Norge og er sterkest representert i generasjoner født på 1970–90-tallet, parallelt med at stavemåten Angelica var populær i Sverige samme periode.

Er italiensk kjæleform av Angela. Betyr «liten engel». Av gresk/latinsk opprinnelse.

Nådde sin topp i Norge rundt 2010–2015. Staveformer i bruk: Casandra, Kasandra og Kassandra.

Stavemåten Cathrine hadde sin topp i Norge 1985–1989, mens Kathrine toppet i 1975–1979. Katrine/Cathrine/Kathrine er de tre vanligste norske formene.

En av flere norske stavevarianter av Katrine/Kathrine. Varianten med C og uten h er gjerne forbundet med dansk og sørskandinavisk skrivemåte, og var i bruk gjennom hele 1900-tallet.

Avledet av mannsnavnet Christianus med betydningen «som hører Kristus til; kristen». Nær beslektet med Kristine og Kristina.

Var klart mest brukt i Kristiania på 1800-tallet. I gresk mytologi er Doris en havgudinne og mor til nereide-nymfene — noe som gir navnet et mytologisk tilleggslag utover den folkegruppebaserte tolkningen.

Formen Dorthe er særlig utbredt i Danmark og Sør-Norge, og skiller seg fra den norske varianten Dorte ved sluttbokstaven. Populariteten var størst på 1700- og 1800-tallet.

Elea har hatt sterk vekst som jentenavn i Frankrike og Finland på 2010–20-tallet, og er rangert blant de 50 mest populære jentenavnene i Finland (#49 i 2024). Kortformen appellerer til foreldre som ønsker et lettere alternativ til Eleanor/Eleonora, og brukes i Norge som del av en bredere skandinavisk trend med korte el-navn.

Stavemåten Eleah med -ah er sjeldnere enn Elea og finnes ikke i offisielle navnestatistikker i Norden. Avslutningen -ah gir navnet et bibelsk preg, slik man ser i hebraisk-inspirerte navn som Leah, Rebekah og Sarah, og er særlig brukt i engelskspråklige og religiøse miljøer.

Klart mest brukt i Finnmark på 1800-tallet og særlig populær i samiske miljøer, der den foretrakkes fremfor varianten Ellen.

– til liks med Ellen – går tilbake til Helene. Jentenavn som betyr «den strålande, skinande». Gresk form av Helene.

Sangen «Drømmen om Elin» (1969) gjorde navnet svært populært i Norge på 1970-tallet.

Relativt sjeldent navn i Norge med om lag 1 400 bærere. Mest kjent som finsk og svensk navneform, men har vært i bruk i Norge siden middelalderen.

Var populært tidlig på 1900-tallet, fikk en ny oppgang fra 1990-tallet og holder seg fortsatt på topp 50-listen for jentenavn. Særlig vanlig i Møre og Romsdal. Over 5 500 norske kvinner bærer navnet.

Topp 1920–1924, deretter comeback fra 1990-tallet og var Norges fjerde mest populære jentenavn i 2022.

Toppet på 1950-tallet og var særlig utbredt i Kristiania og Finnmark på 1800-tallet.

Opplevet vekst i Norge fra slutten av 1990-tallet. Varianten Philippa finnes også. Dronning Filippa (1394–1430) var dronning av Danmark, Norge og Sverige og er den historisk mest kjente bæreren av navnet i Skandinavia.

Kortform av Margaretha. Betyr «perle», særlig brukt i norsk og tysk gjennom 1900-tallet.

Toppet i Norge på 1950-tallet; i dag bæres navnet av rundt 8 800 kvinner, nesten alle eldre generasjoner.

Var klart mest brukt i Vestfold på 1800-tallet. Fortsatt i bruk i dag, men sjeldnere enn søsternavnet Helga.

Kjent i Skandinavia siden 1842 og var mest brukt i Sverige rundt år 1900. Relativt sjeldent i Norge i dag, med under 400 bærere.

Kortform uten slutt-e av Irene. Både Iren og Irene nådde toppen på 1960-tallet, delvis knyttet til sangen «Goodnight Irene» som ble hyppig spilt på NRKs Ønskekonserten. Brukes i dag oftest som mellomnavn.

A-form av Irene. De tre formene Iren, Irena og Irene konkurrerer i norsk bruk, der Irene er den klart vanligste, mens Irena er den sjeldneste av de tre variantene.

Topp på 1960-tallet, delvis drevet av en populær schlager. Ibsen brukte det i «Når vi døde vågner» (1899). Ofte brukt som mellomnavn.

Fikk sterk økning på 2000-tallet, i motsetning til beslektede konsonantsluttende jentenavn som toppet tidlig på 1900-tallet. Iris var også den greske gudinnenes budbringer.

Sterkest brukt i Finnmark, der kvenbefolkningens kontakt med Finland og Nord-Sverige brakte navnet inn. Andre stavevarianter er Caisa, Cajsa og Kajsa, der Kajsa er den vanligste svenske formen.

Var svært populært i Norge på 1950- og 60-tallet og er i dag et typisk mellomaldrings- og eldre-generasjonsnavn. Navnet brukes fortsatt, men er sjeldnere blant nyfødte.

Norsk form av Katarina. Betyr «ren, kysk». Av gresk opprinnelse.

Engelsk stavemåte av Katarina-gruppen, brukt i Norge fra 1900-tallet. Har over 25 dokumenterte variantformer på tvers av europeiske språk. Kjent gjennom forfatteren Katherine Mansfield (1888–1923) og matematikeren Katherine Johnson (1918–2020).

Har gammel tradisjon i Norge som muntlig variant av Katrine. Katrine-familien var samlet blant topp 10 jentenavn i Norge 1976–1993.

Var mest brukt i perioden 1975–1989 og finnes i over 20 stavevarianter på norsk.

Er nordisk form av Kristine. Har vært særlig vanlig i Danmark; i Norge på 1800-tallet klart mest brukt i Finnmark.

Var særlig populær i Norge på 1800-tallet og tidlig 1900-tall. I dag er det et uvanlig navn som oppfattes som noe gammeldags og formelt. Kristine og Kristina er langt vanligere norske varianter i SSB-statistikken.

Er nordisk form av Kristine. Toppet 1965–79, trolig utløst av Sigrid Undsets trilogi Kristin Lavransdatter (1920–22).

Rundt 65 % av bærerne bruker det som mellomnavn, typisk i kombinasjoner som Gro Kristine.

Toppet seg i Norge på 1960- og 70-tallet og var da blant de mest brukte jentenavnene. Er i dag et typisk mellomaldersnavn med over 20 000 bærere.

I Norge er Lidia primært kommet med innvandring fra Polen, som er den største innvandrergruppen i landet. Polen er i dag det landet der formen Lidia brukes mest, med plass blant de 100 mest populære jentenavnene.

Nådde sin topp i perioden 1950–1954 — noe senere enn de fleste engelske jentenavn som toppet seg i 1915–1924. Rundt 60 % av bærerne har brukt det som mellomnavn, og formen Margareth har vært omtrent like utbredt.

Internasjonal form brukt av innvandrere med latinsk eller slavisk bakgrunn. Har fått økt oppmerksomhet i Norge gjennom Bulgakovs klassiker.

Lå på 4. plass blant jentenavn i Norge i 1900 og 1901. På 1800-tallet var Margit særlig utbredt i Telemark. Stavevarianten Margith forekommer.

Toppet i perioden 1945–49 og var historisk sterkest i Oppland og Sør-Trøndelag.

Har Toppet seg i 1985–1989 og er særlig vanlig i Nord-Norge, spesielt Finnmark, trolig under påvirkning fra finsk navnetradisjon.

Den franske stavemåten Melanie dominerer i norsk bruk. Navnet er kjent fra den hellige Melania den yngre (ca. 383–439), og ble populært i Norge særlig fra 1980-tallet.

Stavevarianten Melisa er klart sjeldnere enn Melissa i Norge. Begge variantene er fortsatt i bruk, men ingen av dem er blant de mest populære jentenavnene.

Slo gjennom i Norge fra andre halvdel av 1900-tallet. Kjente bærere inkluderer den norske artisten Melissa Horn (f. 1987). Navnet er opprinnelig kjent fra gresk mytologi, der Melissa var ammen som stelte den unge Zeus med honning.

Kan bety «rådgiver» eller «alene». Av gresk/latinsk opprinnelse.

Toppet seg i 1920–1924 da engelske jentenavn på -y var populære. På 1800-tallet mest brukt i Kristiania, Aust-Agder og Bergen.

Har økt tydelig i Norge etter 2022 som følge av ukrainsk innvandring. Skiller seg fra det norske Olena av Ole.

Var mest populær rundt 1900, særlig i Nordland. Hadde bare et svakt oppsving på 2000-tallet, ulikt mange andre tostava -a-navn. Petra er navn på hovedpersonen i Bjørnstjerne Bjørnsons verk «Fiskerjenten» (1868) og på en figur i tegneserien «Petra i Stomperud» (fra 1937).

Toppfasen var i midten av 1900-tallet, med flest nyfødte på 1940- og 1950-tallet. Bæres i dag av rundt 1 500–2 000 norske kvinner. Varianten Rine forekommer men er enda sjeldnere.

Toppet seg i Norge 1960–64, delvis påvirket av filmstjernen Rita Hayworth.

Toppet seg i Norge rundt år 2000; var på 1800-tallet klart mest brukt i Nordland og Finnmark.

I norsk bruk kan Seline også oppfattes som kortform av eldre navn som Asseline og Sisseline, eller som beslektet med det franske Céline (av latinsk Marcelina). Varianten Selina forekommer ved siden av Seline.

Toppet rundt år 2000. Sofie brukes 3,8 ganger oftere enn Sofia. Mest brukt i Hordaland på 1800-tallet.

Toppet rundt år 2000 og var det femte mest populære jentenavnet i 2022 med 279 nyregistrerte. Historisk vanligst i Østfold og Finnmark.

Sophia (også stavet Sofia) er et kvinnenavn fra gresk Σοφία, som betyr «visdom». Navnet er første gang dokumentert på begynnelsen av 300-tallet. Det var vanlig i tidlig kristendom — Sophia ble personifiseringen av visdom, og den hellige Sofia er en av de tidlige kristne martyrene. Gjennom middelalderen og tidlig moderne tid var navnet utbredt i kontinental-Europa, og fikk fotfeste i Storbritannia via det tyske hannoverske kongehuset på 1700-tallet. I nyere tid fikk det nytt liv gjennom den italienske skuespilleren Sophia Loren (f. 1934), og fra slutten av 1990-tallet ble Sophia et av de mest populære jentenavnene i den vestlige verden. Andre former er Sophie, Sofija, Sofiya og Sofie.

I perioden 1900–2017 ble Sophie brukt som mellomnavn i hele 71 % av tilfellene. Har fått kulturell resonans gjennom William Styrons roman «Sophies valg» (1979) og filmatiseringen med Meryl Streep (1982). Variantene Sofia og Sofie er også utbredt i Norge.

Stina er kortform av Kristina, og er særlig utbredt i Sverige der den er langt vanligere enn i Norge. Stavevariant er Stine.

Stine er kortform av Kristine og nådde toppen i Norge i perioden 1985–1989. Stavevariant er Stina.

Var mest brukt i Akershus og Hedmark på 1800-tallet. Varianten Thea er langt vanligere i dag. Navnet oppfattes som gammeldags i moderne norsk.

Kortform av Theodora eller Dorothea. Betyr «guddom» eller «Guds gave».

Bæres av rundt 377 kvinner i Norge. Har vært i bruk som jentenavn siden 1990-årene, men er fremdeles uvanlig sammenlignet med Thea (11 800 bærere).

Kortform av navn som ender på -trine, som Katrine og Kristine. Betyr «ren» eller «kysk».

Lite brukt i Norge historisk sett; har fått noe økt bruk fra 2000-tallet og er nå registrert for rundt 330 norske kvinner.

Zofia er den polske stavemåten av Sofia, avledet av det greske sophia som betyr «visdom». Navnet er utbredt i slaviske land, særlig i Polen der det er et tradisjonelt og kjært navn. Beslektede navn er Sophie, Sophia, Sofie, Zosia og Sonja.

Ågot fikk popularitet gjennom den nasjonalromantiske navnerenessansen og var særlig utbredt i Vestlandet og Agder.

👦

Guttenavn

Er kortform av Alexander. Ble tatt i bruk som selvstendig navn i Norge fra 1980-tallet og var mest populært rundt 2009. Brukes både som gutte- og jentenavn og finnes i mange land, blant annet i engelskspråklige, iberiske og skandinaviske miljøer.

(felles med Andrea og Andrine). Brukes svært ofte som mellomnavn – 84 % av dem som har André/Andre, har det som andrenavn, f.eks. Tor André.

Toppet 1830–49 og fikk ny oppsving rundt år 2000; var mest brukt i Sogn og Fjordane.

Et av de eldst dokumenterte navnene i Norge, brukt siden middelalderen. Historisk sterkt i Østfold og Akershus. I dag bæres det av over 14 300 norske menn og holder seg som et av de mer stabile navnene på grunn av sin kristne tradisjon.

Toppet rundt år 2000. Varianten Kristoffer var nr. 2 på guttelista i 1991 og 1993.

Kom til Norge via skotsk-engelsk kontakt på 1800-tallet. Toppfasen var 1970–1980-årene. Den mest kjente norske bæreren er skipsbygger Colin Archer (1832–1921), som konstruerte polarskipet Fram.

Spansk-inspirert stavemåte som skiller seg fra de vanlige norske variantene Christian og Kristian. Anbetyr gjerne flerkulturell eller søreuropeisk bakgrunn hos bæreren.

Finnes også i den franske stavemåten Damien. Knyttet til den kristne helgenen Damian, som ifølge tradisjonen led martyrdøden sammen med tvillingbroren Kosmas på 200-tallet. Brukes i dag særlig i engelskspråklige land og i Polen.

Kom til Norge uten tradisjon i landet og nådde toppen rundt 2006. Tegneseriekarakteren Dennis fra 1951 kan ha bidratt til populariteten.

Var særlig utbredt i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane på 1800-tallet.

Dokumentert i Norge siden 1100-tallet, men var lenge uvanlig. Fikk fornyet popularitet fra år 2000 og toppet fra 2005. Rundt 4 400 norske menn bærer navnet i dag.

Stavevariant av Filip som aldri har vært dominerende i Norge. Varianten med dobbel -l- speiler eldre rettskrivningspraksis og brukes fremdeles, men er klart sjeldnere enn grunnformen Filip.

Kom til Norge med gresk innvandring fra midten av 1900-tallet og særlig på 2000-tallet. Det greske Georgios er opphavet til norske navn som Georg, Jørgen, Jøran og Ørjan.

Gøran er innlånt fra svensk Göran og er beslektet med Ørjan og Jøran — alle nordiske varianter av Georg. Toppperiode i Norge: 1975–1995.

Hadde to popularitetstopper i Norge: rundt 1935–1945 og igjen på 1980-tallet. I dag bæres navnet av under 600 norske menn og er lite i bruk blant yngre generasjoner.

Var mest brukt i Norge i perioden 1940–1960 og er i dag et sjeldent navn med under 450 bærere. Mannsnavnet er lite utbredt i Norge, i motsetning til i Sverige der Janne er langt vanligere blant menn.

Norsk form av Göran/Gøran, med varianter som Gjøran og Jørann. Kjent norsk bærer er politikeren Jøran Kallmyr (f. 1978).

Jørgen er en variant av Georg som er en korform av det greske mannsnavnet Γεώργιος (Geôrgios).

(deles med Georg og Jørgen). Toppet seg på 1970-tallet; bæres av arkitekt Jørn Utzon (1918–2008).

Toppfase tidlig 1800-tall, deretter jevn nedgang – et mønster delt med Nils og Søren. Klart mest utbredt i Aust-Agder.

Har vært i jevn bruk i Norge siden 1800-tallet og nådde toppen på begynnelsen av 1900-tallet. Holder seg stabilt populært og gis fortsatt til norske gutter i dag.

Nådde toppen i Norge på 1980- og 90-tallet og var lenge blant de 20 mest populære guttenavnene. Er fortsatt i aktiv bruk, men noe på retur blant nyfødte.

Kjent fra den greske myten om Hero og Leander, og fra Ludvig Holbergs komedier. Toppet seg i Norge rundt år 2000.

Lucas er den latinske grunnformen av navnet, avledet av gresk Loukas. Lukas er den tyske og nordiske stavemåten. Navnet bæres av evangelisten Lukas, som ifølge tradisjonen var lege og forfatter av Lukasevangeliet og Apostlenes gjerninger. Lukas/Lucas har hatt en sterk renessanse i Norden fra 1990-tallet og er et av de mer populære guttenavnene i dag.

Serbisk og kroatisk form av Lukas, som har blitt populær internasjonalt og i Norge fra 2000-tallet. Kjent gjennom den kroatiske fotballspilleren Luka Modrić (født 1985). Hadde 49 nyfødte i Norge i 2022.

Lukas er den tyske og nordiske stavemåten av Lucas, avledet av gresk Loukas. Navnet bæres av evangelisten Lukas, som ifølge tradisjonen var lege og forfatter av Lukasevangeliet og Apostlenes gjerninger. Lukas har hatt en sterk renessanse i Norden fra 1990-tallet og er et av de mer populære guttenavnene i dag.

Den engelske formen Luke fikk et markant oppsving internasjonalt fra 1977 og utover, sterkt hjulpet av figuren Luke Skywalker i Star Wars-filmene. I Norge brukes Luke som et moderne engelskspråklig alternativ til Lukas/Lucas.

Hadde toppfasen i Norge i perioden 2005–2009 og tilhører en liten gruppe tresyllabige navn av gresk og latinsk opphav som Adrian og Julian. Variantene Nickolas, Nicolas og Nikolas forekommer. Engelsk stavemåte skiller det fra nordisk Nikolas.

Har vært i bruk i Norge siden 1800-tallet og opplevde ny popularitet fra 1990-tallet. Er fortsatt et vanlig navn og bæres av en rekke kjente nordmenn.

Kortform av Peter. Betyr «klippe, stein». Av gresk opprinnelse.

Delt med Per og Peter. Hadde første topp på 1870-tallet og ny oppgang på 1990-tallet. Historisk vanligst i Østfold og Nordland.

Ble populært i Norge rundt år 2000 som del av en internasjonal bølge av bibelske navn med standardisert internasjonal stavemåte.

Stavevarianten Phillip brukes ved siden av Philip og Filip i Norge. Alle tre formene har vært i bruk siden 1800-tallet, og Phillip har et mer engelsk preg enn den nordiske formen Filip.

Toppet på 2000-tallet og er fortsatt blant de 50 mest populære guttenavnene. Historisk vanligst i Buskerud og Nordland.

(deles med Bastian og Fabian). Var blant de 50 mest populære guttenavnene rundt år 2000.

Stefan er den nordeuropeiske formen av det greske Stephanos. Den hellige Stefanus, den første kristne martyren, feiret 26. desember, er årsaken til navnets utbredelse. Varianten Steffen har vært vanligere i Norge.

Tysk og kontinentaleuropeisk stavemåte av Stefan/Stephen. Brukes i Norge særlig i familier med tyske eller østerrikske røtter.

Kjent i norsk navnebruk siden 1820. Variantene Stephen og Steve tilhører samme familie. 605 mannlige bærere i 2022.

Teo er kortform av navn som Teodor (av gresk Theodoros, «Guds gave»), Matteo eller Matteus (av hebraisk Matityahu, «Jahves gave») og Doroteo (også «Guds gave»). Etymologien er forankret i det greske ordet theos, som betyr «gud». Navnet brukes selvstendig i særlig spansk-, italiensk- og portugisisktalende land. Beslektede navn er Theo, Teodor, Mateo, Matteus og Teodora.

Teodor tilsvarer det latinske Adeodatus og det hebraiske Elnatan — alle med grunnbetydningen «guds gave». Varianten Theodor har vært tre ganger vanligere enn Teodor i Norge.

Toppfasen var 2000-tallet. Den første kjente norske bæreren var bonde Theo Olsen, født 1853 i Herad i Vest-Agder.

Toppet seg i Norge 1870–1874 og fikk en sterk renessanse fra rundt år 2000. Lå på 11. plass blant guttenavn i Norge i 2025. Stavemåten Teodor er en vanlig norsk variant av samme navn.

Timo er et mannsnavn av gresk opprinnelse, vanlig brukt som kortform av Timoteus. Etymologien går tilbake til det greske Timotheos, sammensatt av timē («ære, respekt») og theos («Gud»), og betyr «den som ærer Gud». Navnet er særlig populært i Finland, Tyskland og Nederland. Beslektede navn er Timoteus, Tim og Timon.

Brukt i Norge primært fra midten av 1900-tallet, oftest i familier med engelskspråklig bakgrunn. I Det nye testamentet var Timoteus en av Paulus' nærmeste medarbeidere.

Toppet seg i Norge rundt år 2000, med sterk vekst fra 1990-tallet. Historisk særlig utbredt i Vest-Agder. Bæres i dag av nesten 9 700 norske menn.

Ørjan er innlånt fra svensk Örjan og er beslektet med Gøran og Jøran — alle former av Georg. Toppperiode i Norge: 1975–1995, særlig i Hordaland og Nord-Norge.

Se også

🏺 Latinske navn ✡️ Hebraiske navn 🛡️ Norrøne navn