Alle opprinnelser

Engelske navn

Engelske navn har preget norsk navnekultur i over hundre år. Fra de angelsaksiske klassikerne Alfred og Edith til det 20. århundrets popkultur-inspirerte navn som Jack, Grace og Ruby – den engelskspråklige verden har alltid hatt sterk innvirkning på hvilke navn nordmenn velger.

Angelsaksiske røtter

Mange av de eldste «engelske» navnene har egentlig dype germanske røtter. Da anglerne, sakserne og jutene slo seg ned på de britiske øyer på 400–500-tallet, tok de med seg germanske navn som Alfred (fra ælf + rǣd, «alvenes råd»), Edmund («rikdom» + «beskytter»), Edwin («rikdom» + «venn») og Edith («rikdom» + «krig»). Disse navnene kom til Norden via kirken og handelen i middelalderen.

Film, musikk og popkultur

Den store bølgen av engelske navn til Norge kom på 1900-tallet. Hollywood-filmene, britisk musikk og engelskspråklig TV sendte navn som Betty, Joan, Robin, Tommy og Johnny inn i norske hjem. Etter årtusenskiftet har en ny bølge brakt navn som Charlie, Harry, Nora, Ruby og Savannah til toppen av de norske navnelistene.

Kortformer med stor appell

Engelske kortformer og kallenavn har en særlig gjennomslag i norsk. Navn som Amy, Ben, Ellie, Jack, Kate, Lily, Lucy, Sam og Ted er enkle å uttale, lette å huske og passer godt inn i det norske lydbildet. Mange foreldre velger disse som offisielle navn i stedet for de lengre originalformene.

👇 Utforsk alle 162 engelske navn i vår database nedenfor.

👧

Jentenavn

Er et engelsk jentenavn som har vært i bruk i Norge siden 1900-tallet. Brukes oftest i familier med engelskspråklig tilknytning og har holdt seg beskjedent men stabilt populært.

Er avledet av mannsnavnene Anton og Antonius. Var på 1800-tallet sterkest brukt i Buskerud og Bergen. Hele 64 prosent brukte det som mellomnavn, ikke som første fornavn.

Brukt jevnt i Norge fra 1990-tallet, med stabil takt på 20–30 nyfødte per år. Assosiert internasjonalt med popstjernen Ariana Grande (f. 1993), selv om det ikke ser ut til å ha utløst noe markant navneboom i Norge.

I Norge brukes Asha hovedsakelig blant familier med somalisk bakgrunn. Swahili-varianten betyr 'leve' og er svært utbredt i Tanzania. En annen variant stammer fra sanskrit og betyr 'håp, ønske', brukt blant familier fra Sør-Asia. Navnet har ingen tilknytning til stedsnavn som Ashley.

Stavevariant av Aileen/Eileen, men i Norge primært brukt av familiar med tyrkisk eller arabisk bakgrunn. Gradvis vekst i Norge fra 1980-årene.

Dansk-norsk form av Benedicta. Fikk bred oppmerksomhet gjennom prinsesse Benedikte av Danmark (f. 1944). Har flere godkjente stavemåter i Norge.

Nådde toppen rundt 1900 som del av moten for tostavelsesnavn på -a. Stavemåten Bertha har vært brukt nesten dobbelt så mye som Berta siden 1900. Av norske bærere 1900–2017 hadde om lag 2 200 kvinner Bertha som fornavn.

Er engelsk kjæleform av Elizabeth. Klart mest brukt i Troms på 1800-tallet; nådde toppen i Norge midt på 1900-tallet som del av den engelskspråklige navnemodenen. Har i dag en noe gammeldags, klassisk klang.

Toppfasen var 2000–2004, samtidig med den beslektede varianten Celine.

Er kortform av Christine. Femininform av Christian. Variantformer er Christianne, Kristiane og Kristianne. Navnet er kjent i Norge fra 1800-tallet.

Brukes som selvstendig fornavn, løsrevet fra Constance. Varianter er Conni og Conny. Storhetstid i etterkrigstiden med angloamerikansk kulturinnflytelse.

Italiensk/spansk stavemåte uten h. Skilles statistisk fra de mer utbredte norske formene Christina og Kristina, og bæres i Norge primært av kvinner med søreuropeisk bakgrunn.

Toppfasen var begynnelsen av 1900-tallet. På 1800-tallet var Edit klart mest brukt i Kristiania og Bergen, de to største norske byene. Varianten Edith lever side om side med Edit i norsk navnestatistikk.

Engelske kvinnenavn var mest populære i perioden 1915–1929, og Edith nådde toppen 1920–1924.

Variantfamilien inkluderer Aileen, Ailen, Ailin og Aylin. Har holdt seg i norsk bruk gjennom hele 1900-tallet.

Stavevariant av Elisa, klart sjeldnere enn Elise i Norge. Engelsk form som har fått ny oppmerksomhet fra 2000-tallet.

I perioden 1900–2017 var det omtrent 110 kvinner født i Norge som hadde Elli som eneste fornavn. Relativt sjeldent navn med jevn, lav bruk gjennom hele perioden.

Er blant de 50 mest populære jentenavnene i Norge de siste årene – i 2022 fikk 150 jenter navnet. Har fått et løft internasjonalt blant annet gjennom den britiske popstjernen Ellie Goulding (f. 1986).

Hadde sin første popularitetstopp i Norge 1920–1940 og fikk ny oppgang fra 2000-tallet. Bæres i dag av rundt 2 950 norske kvinner.

Toppet i perioden 1915–1924, da engelske tostava jentenavn på -y – som Mary, Lilly, Anny og Nelly – var mest populære i Norge. Har variantene Elli og Ellie.

På 1800-tallet klart mest brukt i Østfold og i Kristiania (Oslo). Har kulturelle referanser i Mozarts opera Don Giovanni (1787), der Donna Elvira er en sentral karakter, og i filmen «Elvira Madigan» (Sverige, 1967).

Har hatt sterk vekst i Norge fra 2000-tallet. Stavemåten Emilie er mer tradisjonell i Norden, mens Emilia er påvirket av internasjonal bruk.

Brukes nesten utelukkende i Norge. Varianten Erla er vanlig på Island. Sjeldent navn som har holdt seg stabilt uten noen klar topp.

Brukes ved siden av varianten Eveline. I 2022 fikk 16 jenter navnet – stabil bruk som gir det et klassisk preg.

Har variantene Gabriele, Gabriella og Gabrielle. Kjent gjennom den chilenske nobelprisvinneren i litteratur Gabriela Mistral (1889–1957). I norsk bruk er det en av de internasjonale formene av Gabriel-familien.

Har ulik kjønnsbruk avhengig av kulturell bakgrunn: i Italia er Gabriele et mannsnavn, mens det i Tyskland brukes som kvinnenavn. I Norge forekommer begge bruksmåtene, avhengig av om bæreren har italiensk eller tysk familiebakgrunn.

Var vanlig i Norge frem til 1940-tallet og er i dag sjeldent som nytt fornavn. Kortformen Trude brukes fortsatt. Kjent fra Hamlet-skikkelsen dronning Gertrud.

Kom til Norge tidlig — første kjente bærer er dokumentert allerede på 1800-tallet. Fikk fornyet interesse fra midten av 1900-tallet, dels inspirert av skuespiller og førstedømme-prinsesse Grace Kelly.

Var mest populært i Norge fra 1880 til 1920 og toppet seg med 1,2 % av nyfødte jenter i 1884. I 2020 hadde bare rundt 611 kvinner navnet, som i dag regnes som gammeldags.

Kortform av flere lengre navn; brukt som selvstendig navn fra slutten av 1800-tallet. Brukes for begge kjønn, men klart mest som jentenavn. Har økt i bruk i Norge fra år 2000, og er sterkest brukt i Nordland.

Er spansk form av Elisabet. Vokste sterkt i Norge fra slutten av 1990-tallet. Stavevarianter som Isabell og Isabella følger en lignende brukskurve. Klassifiseres som et av de utenlandske flerstavelsesnavnene som ekspanderte kraftig rundt årtusenskiftet.

Den italienske endelsen -bella tolkes gjerne som 'vakker'. Tilhører en gruppe flerstavelesesnavn av utenlandsk opprinnelse som har hatt sterk vekst i Norge siden slutten av 1990-tallet.

Finnes også i stavemåten Ivanna. I norsk navnetradisjon er Ivana i noen tilfeller oppstått som sammantrekning av dobbeltnavn som Iver Anna eller Ivar Anna, ikke alltid fra slavisk Ivan.

Er norsk form av Jeanette. Tidlig norsk bruk tolkes som sammentrekning av Johanna; nyere bruk kan også sees som avledet av Jan. Variantene Jane og Jayne finnes.

Er norsk form av Jeanette. Nådde toppen 1960–1964. Kjent fra Charlotte Brontës roman «Jane Eyre» (1847) og fra Tarzan-historiene.

Typisk generasjon X-navn i Norge. I 2020 hadde rundt 7 300 kvinner navnet, og det er klart mest brukt som jentenavn i Norden – i motsetning til Finland og Sverige der det primært er et mannsnavn.

Variant av Janniche, som er en nedertysk kjæleform av Johanne.

Er engelsk kjæleform av Jennifer. Toppet allerede 1895–1899 (#8), trolig påvirket av den svenske sangerinnen Jenny Lind. Var mest brukt i Kristiania og Bergen. Tittelrollen i Sigrid Undsets roman «Jenny» (1911).

Er engelsk kortform av Jillian og Gillian. Kortformen av Jillian/Gillian nådde Norge fra engelsk i etterkrigstiden. Skrives alltid uten dobbel l på norsk, og skiller seg dermed fra den engelske dobbeltformen.

Er engelsk kortform av Johanna. Den engelske formen Joan var særlig populær i engelsktalende land fra 1920- til 1960-tallet, mye takket være minnet om Jeanne d'Arc (Joan of Arc). I Norge er Joan sjeldent brukt og forekommer primært hos familier med engelskspråklig bakgrunn.

Er avledet av mannsnavnet Johannes. Toppet på 1820-tallet (nr. 7). Mest brukt i Østfold og Sogn og Fjordane på 1800-tallet.

Kvinnelig form av Camillus. Kan bety «tempeltjener» eller «edel ung kvinne».

På 1800-tallet var Karolina særlig vanlig i Hordaland. Stavemåten Karoline er klart mer brukt; beslektede former inkluderer Carolina og Caroline.

Toppen av popularitet i Norge var i perioden 1955–1959. Varianter inkluderer Cate, Cathe og Kathe. Kjent gjennom Cole Porters operette «Kiss Me Kate» (1948).

Topp i Norge trolig fra 1950- til 1970-tallet, i takt med at engelskinfluerte jentenavn stod sterkt. En kortere og mer uformell variant enn Katherine eller Kathrine.

Er slavisk kjæleform av Katarina. Kom til Skandinavia via tysk og skandinavisk kulturkontakt fra 1960-tallet. Oppfattes som et ledig, internasjonalt navn. I Norge er stavemåten Katja vanligst; Katya brukes av og til med russisk bakgrunn.

Var i bruk i Norge særlig fra slutten av 1800-tallet til rundt 1930. Er i dag svært sjeldent som fornavn, men kjent fra norsk kulturhistorie, blant annet maleren Kitty Kielland (1843–1914).

Er et sjeldent navn i Norge med rundt 220 bærere. Varianten Christel er vanligere i tysk- og nederlandskspråklige land.

Er nordisk form av Kristine. Toppet sent på 1900-tallet. Mest brukt i Rogaland og Hordaland på 1800-tallet.

Er russisk kjæleform av Larissa. Fikk internasjonal spredning gjennom Boris Pasternaks roman Doktor Zjivago (1957) og særlig filmversjonen fra 1965 med det berømte musikkstykket «Laras tema». Har holdt seg i stabil bruk i Norge.

Var mest brukt i Norge i perioden 1900–1950 og har hatt en beskjeden oppblomstring fra 2000-tallet. Oppfattes som et varmklingende, noe gammeldags navn. Forveksles av og til med Leonora og Leone.

Engelske jentenavn på -y var mest populære i Norge 1915–1924, med sterk konsentrasjon i Kristiania og Bergen. Lilly er i dag mest utbredt i Sverige og Tyskland, mens det har begrenset bruk i Norge.

Hadde en ny oppgang fra tidlig 2000-tall og var blant topp 25 jentenavn rundt 2016–2018. Skrives også Lilly, Lilli og Lillie.

Liz er etablert som selvstendig navn i engelsk, særlig knyttet til kjente bærere som skuespilleren Elizabeth Taylor. I Norge er formen Liss, inspirert av Liz, mer utbredt (ca. 672 bærere), mens selve formen Liz bæres av ca. 226 kvinner.

Stavevarianter inkluderer Lisa og Lise, der Lise er den klart vanligste norske formen. Liza gir et mer engelsk og scenisk preg enn den nordiske Lise.

Er avledet av det franske mannsnavnet Louis. Beslektede former som Louise og Luisa brukes parallelt i Norge. Louisa har et mer formelt og britisk preg enn den franske formen Louise, som er langt vanligere.

Var mest brukt i Vestfold og Nordland på 1800-tallet og nådde sin topp rundt 1870. Etter lang nedgang kom en svak økning fra slutten av 1990-tallet. Hele 79 % av bærerne mellom 1900 og 2017 brukte det som mellomnavn.

Den engelske formen av Lucia, i motsetning til den franske Lucie. Lucy har fått fornyet popularitet i Norge på 2000-tallet i takt med økt interesse for engelske jentenavn.

Er fransk form av Magdalene. Toppfasen var 1985–1994, da franske jentenavn stod sterkt i Norge.

Kan være nordisk barnespråksform av Maria. På 1800-tallet var Maia klart mest brukt i Finnmark. Har hatt jevn vekst og ble i 2022 gitt til 42 nyfødte jenter. Navnevarianter inkluderer Maja og Maya. Kjent norsk bærer er lydkunstner Maia Urstad.

Toppet seg i Norge på slutten av 1800-tallet og brukes i dag svært sjelden — bare 9 nyregistreringer i 2022. Er mest forbundet med Danmark gjennom dronning Margrethe II (f. 1940).

Særlig utbredt i Sør-Amerika og Sør-Europa; kom til Norge via innvandrere fra latinamerikanske og portugisisktalende land.

Avledet av mannsnavnet Marinus. Rundt 2022 fikk kun 12 jenter navnet, noe som betyr på svak popularitet i dag. Internasjonalt kjente bærere er dikteren Marina Tsvetajeva (1892–1941) og kunstneren Marina Abramović (f. 1946).

Er avledet av mannsnavnet Martin. Nådde toppen i Norge på 1990-tallet. Brukes i mange land og oppfattes som et internasjonalt, noe formelt navn. Stavemåten Martine er vanligere i Norge og Frankrike, mens Martina er mer utbredt i Sør- og Mellom-Europa.

Toppfasen var 1930-tallet. På 1800-tallet var navnet klart mest brukt i Møre og Romsdal, særlig i Romsdal og Nordmøre. Stavevarianter: Mildred, Mildri, Milrid.

Det er en stavevariant av Natalia. Toppfasen var 2005–2009. Forekommer i Sigrid Undsets roman «Den trofaste hustru» (1936).

Nådde toppen i perioden 1915–1919 som del av en bølge engelske tostavelesnavne på -y. På 1800-tallet var det klart mest brukt i Bergen. I samme mønster som Mary, Lilly og Nancy.

Hadde to popularitetstopper i Norge: 1905–1930 og fra 2000-tallet av. Er i dag et av de mest brukte jentenavnene med over 11 400 bærere.

Var mest populært i Norge i midten av 1900-tallet, da engelske jentenavn stod sterkt. Kjent gjennom jazzvokalisten Peggy Lee og kunstsamleren Peggy Guggenheim.

Hadde toppfase rundt 1900 med særlig konsentrasjon i Kristiania (Oslo). Kan også opptre som kortform av sammensatte navn som Rosamunde. Stavemåten Roza finnes også i norsk bruk.

Har germansk opphav (Hrodohaidis, «berømt slag»), men ble allerede tidlig assosiert med blomsternavn og fikk ny popularitet på 1800-tallet. Brukes i Norge både som selvstendig fornavn og som mellomnavn, og er blant de mer stabile klassiske navnene i norsk navnetradisjon.

Ble populært i engelsktalende land i den sene viktoriatiden som del av en mote for edelstennavn. Har hatt en markant renessanse i Storbritannia, Australia og New Zealand fra 2000-tallet og er i dag blant topp 50 i England og Wales. I Norge brukes Ruby særlig blant familier med engelskspråklig tilknytning.

Toppet uvanlig tidlig i 1920–1924. Det eneste bibelske ettsstavelsesnavnet i rekken med Aud, Bjørg og Gro.

Er engelsk kjæleform av Sara. Mest brukt i Vest-Agder på 1800-tallet. Engelske kjæleformer av bibelske navn fikk bred aksept i Norge fra tidlig 1900-tall.

Ble tatt i bruk som personnavn i USA på 1800-tallet, men fikk bred popularitet fra 1980-tallet. Har siden 1990-tallet vært blant topp 100 i USA og spredt seg internasjonalt, inkludert til Norge, der det brukes av norskfødte foreldre som ønsker et internasjonalt klingende navn.

Er engelsk form av irsk Sile, trolig av Cecilie. Var populært i engelsktalende land fra 1930- til 1970-tallet og ble også brukt i Australia som slangbetegnelse for kvinner generelt. Har i dag falt ut av de fleste topplistene internasjonalt. I Norge er det registrert et lite antall bærere, og navnet brukes primært av familier med irsk eller britisk tilknytning.

Har økt jevnt i Norge fra 1990-tallet og fremover. Navnet henter farge-assosiasjonen fra den italienske byen Siena, kjent for sine leireforekomster av rødoransje jord.

Kom inn i norsk navnebruk via finsk innflytelse; bruken økte på 1980-tallet, delvis gjennom Margit Sandemos populærlitteratur. Stavevarianten Silje er langt mer utbredt i Norge.

Er russisk kjæleform av Sofia. Har Fikk stor popularitet på 1920-tallet pga. Sonja Henie, og ny topp i 1968 da Harald giftet seg med Sonja Haraldsen.

Nådde toppen rundt år 1900. På 1800-tallet var Tora særlig vanlig i Østlandet, Agder og Bergen. Siden har Tora vært brukt omtrent dobbelt så mye som stavevarianten Thora. Beslektede former: Thora, Tore, Torø.

Brukes i Norge og Danmark; rundt 700 norske kvinner bærer navnet. Kjent gjennom bl.a. Ulrikke Falch og Ulrikke Brandstorp.

Slo gjennom i Norge fra 1980-tallet og nådde toppen tidlig på 2000-tallet.

Hadde toppfasen sin i perioden 1970–1974, etter en bratt oppgang fra 1930-tallet. Finnes i variantene Viviann, Wivian og Wiviann. Kortformen Vivi hadde sin topp i perioden 1945–1969.

👦

Guttenavn

Var utbredt i Hordaland og Nord-Norge fra rundt 1900. Opplever i dag en forsiktig renessanse og lå på plass 26–27 blant guttenavn i 2024–2025 med over 200 nyfødte årlig.

Har røtter i både nordisk og gammelhøytysk navnetradisjon. I Norge er varianten Alvind også registrert.

Var svært populært i perioden 1860–1879 og opplevde en ny bølge rundt år 2000.

Historisk klart mest brukt i Vestfold på 1800-tallet. I perioden 1900–2017 ble 82 % av alle Antoni-bærere registrert med navnet som mellomnavn, ikke fornavn.

Var klart mest brukt i Møre og Romsdal på 1800-tallet. Kjent fra lensmannen i Egners «Folk og røvere i Kardemomme by» (1955).

Er engelsk kortform av Benjamin. Brukes som selvstendig fornavn i engelskspråklige, tyske og nederlandske miljøer i Norge. Har navnedag 30. august i den norske almanakken. Registreres gradvis i norsk navnestatistikk, men forekommer langt oftere som kallenavn enn som offisielt navn.

Norsk form av Benedikt, kjent fra middelalderballaden «Bendik og Årolilja». Brukes tradisjonelt i Norge og markeres 21. mars i almanakken.

Var særlig populært i Norge på 1970-tallet, trolig delvis inspirert av svenske musikere som Benny Andersson i ABBA. Brukes nå mest blant familier med engelskspråklig eller dansk bakgrunn.

Dansk-norsk form av Benedikt, kjent i Norge siden middelalderen. Brukes i dag sjeldnere enn de lengre formene Bendik og Benedikte.

Klart mest brukt i Kristiania (Oslo) på 1800-tallet og tidlig 1900-tall. Har ikke fått noen ny popularitetsbølge på 2000-tallet, til forskjell fra andre engelske navn som Arthur og Henry.

Er engelsk kjæleform av Charles. Vant popularitet i Norge fra slutten av 1900-tallet som et uformelt og moderne navn. Brukes i dag også som jentenavn. Variantene Charley og Charly finnes.

Er engelsk kortform av Christian og Christopher. Engelske enstavelsesnavn hadde toppfasen sin i andre halvdel av 1900-tallet. I 2022 fikk kun 6 gutter navnet, noe som viser markert tilbakegang. Varianter er Chriss, Cris, Kris og Kriss.

Er engelsk kjæleform av Daniel. Toppfasen i Norge var på 1960- og 1970-tallet da engelske guttenavn stod sterkt.

Stavevarianter i Norge inkluderer Eddi, Eddy og Edi. Navnet fikk sin norske toppfase fra 1950-tallet og utover i takt med den amerikanske populærkulturens innflytelse.

Toppfasen i Norge var 1920–1950. På 1800-tallet var Edmund sterkest brukt i Vest-Agder. Har hatt en ny oppgang etter 2010, i takt med gjenoppdagelsen av andre engelske klassikernavn som Alfred og Arthur.

Hadde to toppfaser: rundt 1900 og etter 2010. Bæres av Edvard Grieg og Edvard Munch, noe som gir navnet sterk kulturell klang i Norge.

Toppen var tidlig på 1900-tallet, med staveformen Edvin som parallelform. Nært beslektet med Edvind.

Forekommer i stavevarianter som Eliot, Elliot og Elliott. Kom til Norge i løpet av 1900-tallet og har hatt jevnt stigende bruk. Opprinnelig et engelsk etternavn som ble fornavn, noe som gir det et moderne og uformelt preg.

Er sjeldent brukt i Norge. Forekommer sporadisk, trolig via innvandring fra Øst-Europa der navnet er mer utbredt.

Er den engelske stavemåten av Erik og brukes i Norge som et mer internasjonalt alternativ. Kjent norsk bærer er diplomat Tom Eric Vraalsen (f. 1936). I dag gis navnet til svært få nyfødte i Norge.

I Norge er Evan mest utbredt i Troms-regionen. Kan også brukes som dansk form av Ivan, noe som gir det et bredere geografisk tilknytningspunkt.

Nådde toppen i Norge rundt år 2000, da trestava latinske navn som Adrian, Julian og Teodor var på moten. Fabian Stang (f. 1955) er en kjent norsk bærer – tidligere Høyre-politiker og Oslo-ordfører 2007–2015.

Brukes i Norge primært av familier med spansk, portugisisk eller latinamerikansk bakgrunn. Hadde 246 mannlige bærere i 2022. Kjent gjennom spansk fotball og ABBA-sangen «Fernando» (1976).

Brukes i Norge primært som et internasjonalt orientert navn. Bæres av rundt 243 norske menn i 2022. Kjent gjennom historiske skikkelser som oppdageren Francis Drake (1540–1596) og filosofen Francis Bacon (1561–1626).

Var klart mest brukt i Kristiania og Bergen på 1800-tallet. Nådde toppen i andre halvdel av 1900-tallet.

Er engelsk kortform av Frederick og Alfred. Fikk en dramatisk oppgang i 1945 da freden kom etter krigen – foreldre valgte navnet for å markere krigens slutt. Meget sjelden i bruk som nytt navn i dag. Beslektede former er Fredd og Freddy.

Er engelsk kjæleform av Fred og Frederick. Var spesielt populært på 1960- og 1970-tallet, i selskap med navn som Jonny, Ronny og Tommy. Det eldste kjente norske bæreren er Freddy Thorsen, født i USA i 1870 og bosatt i Kristiania i 1900.

Stavemåten Frederik dominerer i Danmark, mens Fredrik er den vanlige norske og svenske formen. På 1800-tallet var Frederik mest brukt i Østfold og Kristiania – noe som avspeiler dansk kulturell påvirkning i disse områdene.

Var vanlig i Norge fra 1880- til 1940-årene og toppet seg med 0,8 % i 1895. Ble igjen populært fra 2010-årene. I 2020 hadde 2 331 menn navnet, som rangerte det på 238. plass.

Toppfasen i Norge var 1935–1940. Navnet er klarest knyttet til engelsk og britisk kultur, og bæres i dag av ca. 550 norske menn. Kjennetegnes ved en internasjonal og uformell stil.

Toppet på 1920-tallet. På 1800-tallet var det mest brukt i Kristiania. Navnet fikk i andre halvdel av 1900-tallet en nedsettende klang i norsk dagligtale, noe som bremset ny popularitet.

Skotsk-gælisk form av Johannes, brukt i engelskspråklige land og i familier med skotsk bakgrunn i Norge.

Kortform av flere lengre navn; brukt som selvstendig navn fra slutten av 1800-tallet. Brukes for begge kjønn, men klart mest som jentenavn. Har økt i bruk i Norge fra år 2000, og er sterkest brukt i Nordland.

Er russisk form av Johannes. Felles med Vanessa og Vanja. Kjent fra Aleksandr Solsjenitsyns roman (1962).

Er engelsk kjæleform av John. Engelske enstavelsesnavn som Jack, Tom og Ken hadde sin topp i Norge i andre halvdel av 1900-tallet — noe senere enn tilsvarende nordiske navn. Jack har et angloamerikansk kulturpreg og er godt kjent gjennom filmer og litteratur.

Er dansk form av Johannes. Toppet tidlig på 1800-tallet (#10 i 1800–1804) og var mest brukt i Aust-Agder. Kjent fra statsminister Jens Stoltenberg og forfatter Jens Bjørneboe.

Er engelsk kortform av James. Tilhører gruppen engelske ensyllabige navn – som Jack, Tom og Frank – som hadde toppfasen i siste halvdel av 1900-tallet i Norge, til forskjell fra nordiske navn som Alf og Karl, som toppet seg tidligere.

Engelsk kjæleform av James tatt i bruk som selvstendig navn. 629 mannlige bærere i 2022 – typisk 1950–1970-tallsnavn.

Hører til bibelske navn som ble populære rundt år 2000. Toppfasen var rundt årtusenskiftet.

(felles med Kim). Var mest populært rundt år 2000. På 1800-tallet vanligst i Bergen.

Er engelsk kjæleform av John. Engelske guttenavn på -y som Johnny, Ronny og Tommy var særlig populære i Norge på 1960- og 1970-tallet.

Spansk uttale skiller seg tydelig fra norsk Georg. Brukes i Norge særlig blant familier med spansk eller latinamerikansk bakgrunn. Jorge Luis Borges (1899–1986) er den internasjonalt mest kjente bæreren.

I Norge primært brukt av innvandrere og etterkommere med polsk eller tsjekkisk bakgrunn. Jozef skiller seg fra det norske Josef ved slavisk stavemåte.

Justin var blant de 20 mest brukte guttenavnene i Norge fra ca. 1980 til 2000, med 7. plass i 1988 som beste plassering. Populariteten kom via engelskspråklig populærkultur. Etter 2000 gikk bruken kraftig ned, og i dag er Justin lite gitt til nyfødte i Norge.

Brukes i Norge særlig i familier med italiensk, spansk eller latinamerikansk bakgrunn. Har fått økt kjennskap i Norge via skuespilleren Leonardo DiCaprio (f. 1974) og renessansemesteren Leonardo da Vinci (1452–1519).

Toppfasen var 2005–2014. NRK-serien «Linus i svingen» (2004) bidro trolig til populariteten.

Kom til Norge med søreuropeiske navnemoter på 1970–80-tallet. Stavevarianten Marko finnes. Oppfattes som internasjonalt og lett gjenkjennelig.

Er engelsk kortform av Markus. Engelskspråklig form som toppet seg internasjonalt på midten av 1900-tallet; brukes i Norge blant barn av engelsktalende foreldre.

Dominerende form av Markus i Kroatia og Bosnia; kom til Norge med innvandrere fra det tidligere Jugoslavia fra 1990-tallet.

Kom til Norge primært via skuespilleren Marlon Brando (1924–2004), kjent fra «En sporvogn til begjær» (1951), «Godfather» (1972) og «Apokalypse nå!» (1979). Relativt sjeldent i Norge med under 300 bærere.

Var mest brukt i Møre og Romsdal på 1800-tallet og opplevde toppfase i det 19. århundret. I dag er det svært sjelden navn med bare 5 nyregistreringer i 2022. Forkortet til Martin i dagligtale.

Er et engelsk mannsnavn med usikkert opphav. De eldste kjente norske bærerne er fra 1893, i Oppland og Sør-Trøndelag. Navnet har et engelsk, noe uformelt preg og har vært brukt jevnt i Norge gjennom hele 1900-tallet.

Har sterke finske konnotasjoner i Norden og bæres av flere kjente finske personligheter. Brukes i Norge som et kortfattet, internasjonalt alternativ til Mikael og Mikkel.

Engelsk kortform av Michael – ikke finsk. Kom til Norge primært via angloamerikansk populærkultur. Bare 275 bærere i Norge per 2022, noe som gjør det til et uvanlig valg.

Sjeldnere stavevariant av Nathan. I Bibelen var Natan profeten som irettesatte kong David og sikret Salomo tronen.

Nådde toppfasen på 1890-tallet, trolig pga. de svensk-norske kongene Oscar I og II. Stavemåten Oskar har siden 1900 vært dobbelt så vanlig som Oscar.

Gammeldags navn som var vanligst på slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tall. Kjent fra Henrik Ibsens «Gjengangere» (1881), der Osvald Alving er hovedpersonen.

Hadde en uvanlig lang populær periode i Norge fra 1985 til 2009, noe lenger enn de fleste navn fra samme epoke.

Kom til Norge primært med innvandrere fra Russland og Øst-Europa. Den russiske formen av det bibelske Paulus, båret av apostelen som grunnla mange av de tidlige kristne menighetene.

Tradisjonelt dansk-norsk navn med ca. 3 900 bærere i Norge. Var svært utbredt på 1700- og 1800-tallet og bæres i dag primært av eldre generasjoner.

Brukes i Norge særlig i familier med spansk, portugisisk eller latinamerikansk bakgrunn. Av de rundt 357 bærerne i 2022 er en stor andel etterkommere av innvandrere fra disse språkområdene.

Var mest brukt i Norge på 1960- og 70-tallet. Brukes i dag sjeldnere enn de norske formene Per og Petter, og er på jevn nedgang.

Er romansk form av Rikhard. Kom til Norge primært med innvandrere fra Sør-Amerika og Sør-Europa. Den romanske formen Richard/Rikhard er et av de mest utbredte navnene i den vestlige verden.

Toppet rundt år 2000 i selskap med andre engelske guttenavn. Brukes i dag av både kvinner og menn i Norge, og er dermed ett av de relativt få kjønnsnøytrale navnene i norsk bruk.

Er engelsk kjæleform av Ronald. Har sidestilte former i Norge: Roni, Ronni, Ronnie og Ronny. Ronnie med ie er den internasjonale varianten, mens Ronny er den skandinaviske tilpasningen. Begge var populære i norsk navnebruk fra 1950- til 1980-tallet.

Er engelsk kjæleform av Ronald. Tilhører gruppen engelske guttenavn på -y (Jonny, Tommy, Freddy) som var svært populære på 1960–70-tallet.

Er tysk kjæleform av Rudolf. Stavevarianten Rudy finnes også. Nådde toppen tidlig på 1900-tallet og har siden vært jevnt, men sparsomt brukt.

Polsk form av Richard. Bæres i Norge nesten utelukkende av polske innvandrere og deres etterkommere.

Er engelsk kortform av Samuel. Industrielt kjent navn via Sam Eyde (1866–1940), grunnlegger av Norsk Hydro og Elkem. Brukes i dag som selvstendig fornavn, ikke bare kortform.

Klart sterkest brukt i Hordaland og Sogn og Fjordane på 1800-tallet. Bibelsk navn med lang tradisjon i Vestlandet.

Er relativt sjeldent i Norge med rundt 558 bærere. Ble brukt sporadisk fra 1873, men fikk bredere bruk fra år 2000, primært blant familier med irsk eller engelskspråklig tilknytning.

På 1800-tallet klart mest brukt i Troms; Sigrid Undset brukte navnet i Kristin Lavransdatter.

Den engelske stavemåten Stephen (til forskjell fra Steven) ble spredt av normannerne og er i dag særlig vanlig i britisk og irsk navnetradisjon. Var blant de mest populære mannsnavnene i engelsktalende land fra 1950- til 1980-tallet. I Norge brukes Stephen primært av familier med britisk, irsk eller amerikansk bakgrunn.

Engelsk kortform som aldri fikk stor utbredelse i Norge; i dag svært sjeldent med knapt 280 norske bærere.

Tilhører gruppen engelske ensyllabige navn som hadde toppfasen i siste halvdel av 1900-tallet i Norge. Den tidligst registrerte bæreren i Norge er Johan Tim Brostrup, født 1832 i Trondheim.

Ble populært i Skandinavia på midten av 1900-tallet, særlig gjennom musikk- og underholdningskulturen.

Moderne bruk i Norge skyldes dels den middelalderske legenden om Tristan og Isolde — regnet som Europas første kjærlighetsroman (1100-tallet) — og Wagners opera (1865).

Oppkalt etter den antikke byen Troja. Også fra et irsk etternavn.

Willy er en kjæleform av William og var mest utbredt i Norge i første halvdel av 1900-tallet, noe som gjenspeiler britisk kulturell innflytelse i den perioden. Beslektede navn er William, Vilhelm og Villy.

Se også

⚔️ Germanske navn 🏛️ Greske navn 🏺 Latinske navn