Norske navnetrender gjennom hvert tiår
Fra 1880-årene til i dag
Publisert 15. mars 2026
Hvilke navn ga norske foreldre barna sine for 100 år siden — og hvordan har det endret seg tiår for tiår? Her tar vi deg gjennom 15 tiår med norsk navnehistorie, basert på SSBs statistikk fra 1880 til i dag. Hvert tiår har sine favoritter, og sammen forteller de historien om et land i endring.
Slik leser du tiårslistene
For hvert tiår viser vi de tre navnene som oftest var rangert topp 3 i SSBs statistikk gjennom hele tiåret. Tallet i parentes viser hvor mange av tiårets år navnet var i topp 3. Klikk på et navn for å se den fulle historien.
📅 1880-tallet
I det unge Norge dominerte bibelske og skandinaviske navn. Johan, Karl og Ole var allemannseie blant guttene, mens Anna, Marie og Karen var de selvsagte valgene for jenter. Navnevalget var tradisjonelt — barn ble ofte oppkalt etter besteforeldre.
📅 1890-tallet
Lite endring fra forrige tiår. De tradisjonelle navnene holdt seg sterkt. Olga og Ingeborg begynte å dukke opp oftere blant jentene, mens guttenavnene forble stabile med Olaf og Karl i toppen.
📅 1900-tallet
Det nye århundret brakte forsiktige endringer. Astrid og Gudrun styrket sin posisjon blant jentene. På guttesiden var det fortsatt bibelske og germanske navn som dominerte.
📅 1910-tallet
En ny generasjon foreldre begynte å eksperimentere mer. Asbjørn og Arne klatret blant gutter. Blant jentene festet Solveig og Ragnhild grepet — inspirert av nasjonalromantikk og norrøn arv.
📅 1920-tallet
Mellomkrigstiden var en gullalder for norrøne og nasjonalromantiske navn. Bjørn, Kåre og Alf dukket opp blant guttene. Blant jenter var det Astrid og Reidun som preget tiåret.
📅 1930-tallet
Tradisjonelle norske navn holdt seg sterke gjennom 30-tallet. Guttenavnene var fremdeles solide og konservative, mens jentenavnene begynte å bli kortere og mer moderne.
📅 1940-tallet
Under og etter krigen ble kortere, mer moderne navn populære. Jan, Per og Bjørn var tiårets guttenavn. Blant jentene ble Anne, Marit og Liv favoritter — korte, sterke og norske.
📅 1950-tallet
Etterkrigsgenerasjonen fikk korte, folkelige navn. Jan, Per og Terje toppet guttesiden. På jentesiden var Anne, Britt og Kari de store favorittene — praktiske og uhøytidelige.
📅 1960-tallet
Moderne skandinaviske navn tok over. Morten, Tor og Geir var nye innslag blant gutter. Linda, Heidi og Hege viste at internasjonale impulser begynte å nå Norge.
📅 1970-tallet
Internasjonale navn begynte å blande seg med norske. Thomas, Lars og Stian kom inn blant guttene. På jentesiden ble Trine, Hege og Marianne populære.
📅 1980-tallet
Korte, internasjonale navn var tiårets signatur. Andreas, Martin og Thomas dominerte guttesiden. Blant jentene tok Maria, Camilla og Kristine over — et klart skift bort fra det rent norske.
📅 1990-tallet
90-tallets foreldre valgte navn som fungerte på tvers av landegrenser. Markus, Kristian og Andreas var topp. Blant jenter var Sara, Ida og Emilie sterke — nordisk klang med internasjonal resonans.
📅 2000-tallet
Korte, myke navn ble normen. Tobias, Mathias og Magnus dominerte blant guttene. Emma, Nora og Sara var de store jentenavnene — nordisk forankring med internasjonal eleganse.
📅 2010-tallet
De bibelske guttenavnene tok tilbake tronen: Noah, William og Liam. Blant jenter holdt Nora, Emma og Sofie seg i toppen. Navnene ble stadig kortere og mer internasjonale.
📅 2020-tallet
Noah og Emma er tiårets ubestridte monarker. Korte, universelle navn dominerer for begge kjønn. Samisk og norrøn arv har samtidig fått en renessanse i nav som Odin, Saga og Frøya.
Hva forteller tiårene oss?
Tre store skifter stikker seg ut i norsk navnehistorie. Det første skiftet kom rundt 1940–50-tallet, da de lange, sammensatte navnene fra 1800-tallet ga plass til korte, folkelige navn som Jan, Per og Anne. Etterkrigsgenerasjonen ville ha noe moderne og praktisk.
Det andre skiftet kom på 1980–90-tallet, da internasjonale navn for alvor slo gjennom. Thomas, Andreas, Camilla og Maria — navn som fungerer på tvers av landegrenser — ble normen.
Det tredje skiftet ser vi nå: korte, universelle navn med bibelsk eller nordisk klang. Noah, Emma, Nora og Liam er like gjenkjennelige i Norge som i resten av verden. Samtidig ser vi en voksende interesse for norrøne og samiske navn som gir barnet en unik norsk forankring.
Utforsk hvert navn i detalj
Søk opp hvilket som helst navn for å se fullstendig SSB-statistikk, popularitetsgraf fra 1880 til i dag, betydning og navnedag.
Søk etter navn →