Ottar

Opprinnelse: Norrønt

Nådde toppen i perioden 1915–1924, i selskap med andre -ar-navn som Gunnar, Einar og Ragnar. På 1800-tallet var Ottar mest brukt i Nord-Trøndelag og Nordland. Kjente bærere er historikeren Ottar Dahl (1924) og vitenskapsmannen Ottar Grønvik (1916).

Det er en variant av Ottar som går tilbake til det norrøne Ótt-arr. Ótt- har trolig sammenheng med norrønt ótti som betyr ‘frykt’ (). Etterleddet -arr kan her bety ‘krigar’ eller ‘spyd’. I det siste tilfellet går -arr tilbake til -geirr.