🌊 Navn som betyr havet

Feminin form av Marinus, knyttet til latin mare og betydningen «hav».

Spansk namn med usikkert opphav.

Mariell er et navn med usikkert opphav, men regnes ofte som en variant av Marielle, en fransk kjæleform av Marie. Marie er et klassisk og mye brukt navn avledet av det hebraiske Miryam. Betydningen er omdiskutert, men knyttes gjerne til «bitter», «opprørsk» eller «elsket». Beslektede navn er Maria, Mariela, Marielle og Mary.

Stavevariant av Kristin med c. Hadde toppfasen i perioden 1965–1979, delvis som følge av at Sigrid Undsets trilogi om Kristin Lavransdatter ble utgitt gjennom Bokklubben i 1961–1963. Brukes i dag oftest som mellomnavn.

Navnet har usikkert opphav, men kan være knyttet til et treslag.

Siren er et norsk kvinnenavn som trolig er avledet av Siri eller Severine. Som navn vekker det samtidig assosiasjoner til de greske mytologiske sirenene — farlige vesener som lokket sjøfolk i døden med sin fortryllende sang. Etymologien til det greske siren er usikker, men knyttes gjerne til gresk seira («tau», «snare») — en referanse til den bindende kraften i sirenenes lokkesang.

Har variantene Sanna og Sannah. Brukes primært som selvstendig navn i Norge, og har et nordisk, enkelt preg til tross for hebraisk opphav via Susanne.

Una brukes i Norge i selvstendig form, og er beslektet med det norrøne Une. I Island danner Una matronymiske etternavn (Unudóttir/Unuson).

Brukes som selvstendig fornavn, løsrevet fra Constance. Varianter er Conni og Conny. Storhetstid i etterkrigstiden med angloamerikansk kulturinnflytelse.

Latinsk kvinnenavn, den feminine formen av Adrian. Betyr «fra Hadria», en gammel by i Nord-Italia som ga navn til Adriaterhavet.

Sol betyr «sol» og har røtter i både det norrøne sól og det latinske sol. I romersk mytologi var Sol navnet på solguden, ofte avbildet kjørende en vogn over himmelen. Navnet bærer konnotasjoner av lys, varme og livgivende energi. Som selvstendig navn er Sol også en kortform av sammensatte navn som Solveig og Solrun. Beslektede navn er Soleil (fransk), Solana (spansk) og Solveig.

Er et norsk kvinnenavn med opphav i Kristina. Kjerstin er en kortform av kvinnenavnet Kjerstine som var en opprinnelig norsk form av Christina.

Barnespråksform brukt som selvstendig navn.

Ble introdusert til Norge via kvener fra Finland og Nord-Sverige, og er særlig knyttet til Finnmark. Skiller seg fra søsterformen Karin ved en uformell, muntlig klang. Toppfasen var 1920–1939, med en ny bølge fra 1980.

Tysk kvinnenavn med opphav i Irmela og Irma.

Weronika er den polske formen av Veronika. Navnet har usikkert opphav, men knyttes ofte til det latinske uttrykket vera icon, «sant bilde». Dette henger sammen med legenden om den hellige Veronika, som ifølge tradisjonen ga Jesus slørftet sitt til å tørke ansiktet med på veien til Golgata, og hans ansikt ble mirakuløst avbildet på tøyet. Beslektede navn er Veronica (engelsk, spansk, italiensk), Véronique (fransk) og Berenice (gresk).

Variant av Kjerstin med opphav i Kristine (se også Kirstin).

Brukes i norsk kontekst i to tradisjoner: som arabisk selvstendig navn og som kortform av Susana i spansk/latinsk tradisjon. Relativt sjeldent navn med lav, jevn bruk.

Typisk norsk dobbelnavn fra etterkrigstiden, med topp på 1950–1970-tallet da kombinasjonsnavnet Anne- stod sterkt. Grete er kortform av Margarete, så begge ledd har gresk-latinsk opphav.

Ingri er en norsk og svensk kortform av Ingrid, i selvstendig bruk.

Finnes også i stavemåten Ivanna. I norsk navnetradisjon er Ivana i noen tilfeller oppstått som sammantrekning av dobbeltnavn som Iver Anna eller Ivar Anna, ikke alltid fra slavisk Ivan.

Ailin er et navn med to ulike opphav. Fra keltisk hold er Ailin tradisjonelt et mannsnavn med bretonske røtter, der det sannsynligvis betyr «hjort». Som tyrkisk, kasakhisk og aserbajdsjansk jentenavn har Ailin en helt annen betydning: «måne».

Maryan er en variant av Marian, et navn med flere mulige opphav. Det tolkes gjerne som en kombinasjon av Mary og Ann — begge av hebraisk opprinnelse. Mary stammer fra Miryam, med mulige betydninger som «bitter», «opprørsk» eller «ønsket barn», mens Ann stammer fra Hannah og betyr «nåde» eller «velvilje». Maryan kan dermed tolkes som «nådig Maria» eller en sammenslåing av begge betydningene. Navnet regnes også som en polsk variant av Marian, avledet av det romerske familienavnet Marius. Beslektede navn er Marian, Mariann, Maryann og Marianna.

Vega har to opphav. Som stjernenavn stammer det fra arabisk an-nasr al-wāqiʿ, «den stupende ørnen», og refererer til Alpha Lyrae — den klareste stjernen i stjernebildet Lyren. Som spansk slektsnavn betyr Vega «eng» eller «fruktbar slette», og viser til et geografisk kjennetegn. Som fornavn, særlig for jenter, spiller det på den himmelske skjønnheten eller den naturlige billedligheten. Beslektede navn er Lyra og Altair.

Aashild er en alternativ skrivemåte av Åshild, et skandinavisk kvinnenavn av norrønt opphav. Navnet er sammensatt av áss («gud», «guddom») og hildr («strid», «kamp»), og kan tolkes som «gudinnekamp» eller «gudommelig strid». Det gjenspeiler de krigerske verdiene som ble høyt verdsatt i norrøn kultur. Beslektede navn er Astrid, Åsgeird og andre Ás-navn som viser til det guddommelige.

Une er et relativt sjeldent skandinavisk navn med noe usikkert opphav. Det regnes gjerne som en kortform av Unni, avledet av det norrøne unna som betyr «å elske, å holde av». Det kan også knyttes til det norrøne únnr som betyr «bølge». Beslektede navn er Unni og Una.

Er tysk kortform av Johannes. Var nest mest brukte guttenavn i perioden 1860–1899, delvis hjulpet av kongename Karl Johan. Rundt 60 % bruker Johan som mellomnavn.

Hebraisk navn med trolig egyptisk opphav. Grunnbetydningen er usikker.

Betyr «sjøkrigar».

Norsk form med opphav i gudenavnet Tor.

Toppet seg etter 1950 som del av en bølge med korte engelskpåvirkede mannsnavn. Varianter er Cai, Cay og Kaj. Oppfattes i dag som etterkrigsnostalgisk.

Navnet er satt sammen av «hav» og «sirkel».

Del av variantfamilien Alan, Alen, Allen. Keltisk av opphav, nådde Norge via engelsk. 629 mannlige bærere i 2022.

Engelsk kjæleform av James tatt i bruk som selvstendig navn. 629 mannlige bærere i 2022 – typisk 1950–1970-tallsnavn.

Romersk slektsnavn med usikkert opphav.

Engelsk navn av normannisk-fransk opphav, trolig fra stednavnet Malleville.

Engelsk og fransk variant av Tristram med usikkert opphav.

Kan være avledet av Edine eller ha opphav i slektsnamnet Edin.

Wilmer er et mannsnavn av gammelt germansk opphav som betyr «berømt vilje» eller «fast beskytter». Navnet stammer fra de germanske elementene wil (vilje, ønske) og meri (berømt, navnkundig). Det ble brakt til England av normannerne, men forble relativt uvanlig i flere århundrer. Beslektede navn er Willmar, Wilmar, William og Elmer.

Sjeldent som selvstendig fornavn og forekommer ofte som kallenavn til Arne eller andre Arn-navn.