✨ Navn som betyr gud

Aashild er en alternativ skrivemåte av Åshild, et skandinavisk kvinnenavn av norrønt opphav. Navnet er sammensatt av áss («gud», «guddom») og hildr («strid», «kamp»), og kan tolkes som «gudinnekamp» eller «gudommelig strid». Det gjenspeiler de krigerske verdiene som ble høyt verdsatt i norrøn kultur. Beslektede navn er Astrid, Åsgeird og andre Ás-navn som viser til det guddommelige.

Var klart mest brukt i Kristiania på 1800-tallet. I gresk mytologi er Doris en havgudinne og mor til nereide-nymfene — noe som gir navnet et mytologisk tilleggslag utover den folkegruppebaserte tolkningen.

Som jentenavn er Ea primært dansk og norsk, og har vært i bruk i begge land som en kort og klangfull form. I Norge brukes det som selvstendig navn, tidvis inspirert av dansk navnetradisjon. Ea finnes også i norrøn mytologi som et gudenavn av sumerisk opprinnelse, men den nordiske bruken er uavhengig av dette.

Eir (norrønt: «hjelp», «nåde», «vern», «ro») er i norrøn mytologi en gudinne og åsynje for legekunst. Hun er også nevnt som en av flere møyer som sitter sammen med Menglad, som kan tolkes som Frøya. Eir er attestert i Edda-diktene, satt sammen av Snorre Sturlason på 1200-tallet, i skaldekvad og i en runeinskripsjon fra Bergen rundt år 1300. Forskere har diskutert om disse kildene viser til samme figur, og om Eir opprinnelig var en legekunstgudinne eller en valkyrje. Det har også blitt fremmet at Eir egentlig er Frigg. Som selvstendig gudinne har hun blitt sammenlignet med den greske gudinnen Hygieia.

Oppfattes i Norge som en nyere form av det norrøne gudinnenavnet Eir, knyttet til helbredelse. Som walisisk navn betyr eira 'snø'.

Elif er et tyrkisk kvinnenavn som representerer den første bokstaven i det arabiske alfabetet, ﺍ (alif) — en loddrett strek som symboliserer retthet, slankthet og enhet, og i islamsk teologi knyttes til Gud. Navnet bærer konnotasjoner av ynde og slankthet. Det er populært i Tyrkia og land med tyrkisk kulturell innflytelse.

Har samme form i dag som i norrønt. Variantformer er Freia, Freja, Freyja og Frøya. Har hatt stigende popularitet i Norge fra 1990-tallet, og er i slekt med gudinnenavnet Frøya fra norrøn mytologi.

Frøya er den norske skrivemåten av det norrøne Freyja, som betyr «frue» eller «herskerinne». I norrøn mytologi er Frøya gudinnen for kjærlighet, skjønnhet, krig og død. Hun tar halvparten av de falne krigerne og fører dem til sitt rike Fólkvangr. Frøya hører til ætten Vanene, sammen med broren Frøy og faren Njord, i motsetning til Æsene. Noen forskere knytter henne til gudinnen Frigg.

Gudny nådde toppen rundt 1925–1930 og var særlig utbredt i Fjordane og på Sunnmøre. mars. Tarjei Vesaas brukte navnet i romanen G for Gudny (1959).

Gudveig er et gammelt norrønt kvinnenavn satt sammen av guð («gud», «gudommelig») og veig («styrke», «kraft» eller «stridsfør»). Navnet tolkes gjerne som «gudommelig styrke» eller «sterk for gudene».

Sammensatt navn som betyr «gud» og «vakker». Av norrøn opprinnelse.

Halldis og Haldis er kvinnenavn med opprinnelse i de norrøne ordene hallr, «helle», og dís, «søster, kvinne, gudinne».

Sammensatt av gudenavnet Ing og «vakker». Et sjeldent norsk navn skapt på 1800-tallet.

Fikk sterk økning på 2000-tallet, i motsetning til beslektede konsonantsluttende jentenavn som toppet tidlig på 1900-tallet. Iris var også den greske gudinnenes budbringer.

Lilli regnes oftest som en kjæleform av Lilian eller Elisabeth. Lilian er avledet av blomsten lilje, som symboliserer renhet, uskyld og skjønnhet. Elisabeth er av hebraisk opprinnelse og betyr «min Gud er overflod» eller «min Gud er en ed». Lilli bærer derfor konnotasjoner av ynde, renhet og en tilknytning til guddommelig velsignelse. Beslektede navn er Lily, Lillian, Elisabeth og Lisbeth.

Lindis er et norsk kvinnenavn skapt på slutten av 1800-tallet, satt sammen av forleddet Lind- og etterleddet -dis. Lind- assosieres gjerne med lindetreet eller kan være inspirert av navn som Linda og Line, mens -dis er et gammelnorsk etterledd som betyr «gudinne» eller «kvinnelig ånd» i norrøn mytologi. Navnet tolkes gjerne som «mild gudinne» eller «myk». Det fikk størst utbredelse mellom 1950- og 1980-tallet.

Martine er en feminin form av mannsnavnet Martin, avledet av det latinske Martinus som betyr «av Mars» eller «krigersk». Navnet er knyttet til Mars, den romerske krigsguden, og har vært populært i Frankrike og andre fransktalende land i århundrer. Beslektede navn er Martina, Martin og Tina.

Fikk sterk vekst i Skandinavia fra 2010-tallet, særlig inspirert av svensk navnebruk der Saga lå på 11. plass i 2018. Nådde toppen i Norge rundt 2024. Gudinnen Sága i norrøn mytologi er knyttet til historiefortelling og visdom.

Kan være kortform av for eksempel Asselina. Betyr «måne, månegudinne».

Siv og Siw er to stavemåter av samme norrøne navn. Det norrøne Sif betyr «brud», «hustru» eller «slektskap». I norrøn mytologi er Sif tordenguden Tors hustru, kjent for sitt vakre gylne hår som ble smidd av dvergene etter at Loke snikskjærte det av. Navnet forbindes med skjønnhet, ekteskap og fruktbarhet. Beslektede navn er Sifa og Sive.

Siw er en alternativ stavemåte av Siv, avledet av det norrøne Sif som betyr «brud», «hustru» eller «slektskap». I norrøn mytologi er Sif tordenguden Tors hustru, kjent for sitt vakre gylne hår.

Sol betyr «sol» og har røtter i både det norrøne sól og det latinske sol. I romersk mytologi var Sol navnet på solguden, ofte avbildet kjørende en vogn over himmelen. Navnet bærer konnotasjoner av lys, varme og livgivende energi. Som selvstendig navn er Sol også en kortform av sammensatte navn som Solveig og Solrun. Beslektede navn er Soleil (fransk), Solana (spansk) og Solveig.

Kortform av Theodora eller Dorothea. Betyr «guddom» eller «Guds gave».

Tine er kortform av navn som ender på -tine eller -tina, som Kristine, Martine, Augustine eller Valentina. Betydningen henger derfor sammen med kildenavnet: fra Kristine bærer det meningen «Kristi etterfølger», fra Martina er det knyttet til Mars, den romerske krigsguden, og fra Valentine betyr det «sterk» eller «sunn». Navnet er vanlig i både Norge og Danmark.

Tonje er et norsk kvinnenavn som kan være dialektform (særlig fra Aust-Agder) av Torny, eller en kortform av Antonie. Torny går tilbake til det norrøne Þórný, sammensatt av Þórr (tordenguden Tor) og ný («ny», «ung»). Tonje bærer dermed konnotasjoner av styrke og ungdom knyttet til Tor.

Torbjørg er et norsk kvinnenavn avledet av det norrøne Þorbjǫrg, sammensatt av þórr («torden», gudenavnet Tor) og bjǫrg («berging», «hjelp») — eventuelt borg («borg»). Þorbiǫrg var et vanlig kvinnenavn på Island og trolig også i Norge i vikingtiden, med 19 navnebærere nevnt i Landnåmabok. I middelalderens Norge er over 20 personer med navnet nevnt i Regesta Norvegica. I nyere tid var Torbjørg mest populært på 1920- og 1930-tallet. I dag er den islandske formen Þorbjörg mest utbredt. En kjent navnebærer fra sagalitteraturen er Þorbjörg lítilvölva — en völve i Eirik Raudes saga.

Gammelt norrønt gudinnedyrkende navn. Tordis Maurstad var en av de fremste norske teaterpersonlighetene på 1900-tallet.

Torhild er grunnformen av navnet, avledet av det norrøne Þórhildr. Forleddet Þórr viser til tordenguden Tor, kjent for styrke og beskyttelse, mens etterleddet hildr betyr «strid» eller «kamp». Navnet tolkes dermed som «Tors strid». Stavevarianter er Toril, Torild og Torill.

Toril er avledet av det norrøne Þórhildr. Forleddet Þórr viser til tordenguden Tor, kjent for styrke og beskyttelse, mens etterleddet hildr betyr «strid» eller «kamp». Toril tolkes dermed som «Tors strid». Stavevarianter er Torhild, Torild og Torill.

Torild er en stavevariant av Torhild og Toril, avledet av det norrøne Þórhildr som tolkes som «Tors strid». Forleddet viser til tordenguden Tor, mens hildr betyr «strid» eller «kamp». Andre stavevarianter er Torill.

Torill er en stavevariant av Torhild og Toril, avledet av det norrøne Þórhildr som tolkes som «Tors strid». Forleddet viser til tordenguden Tor, mens hildr betyr «strid» eller «kamp». Andre stavevarianter er Torild.

Var mest populært i perioden 1960–1964, i tråd med andre enstavelsesnavn som Gunn, Gro og Siv. I norrøn mytologi er Unn en av havgudens Ægirs døtre. Forekommer hos Trygve Gulbranssen (1934) og som hovedperson i Tarjei Vesaas' «Is-slottet» (1963).

Vanja er av slavisk opprinnelse og brukes primært som kjæleform av Ivan, som er den slaviske formen av Johannes. Johannes stammer fra det hebraiske Yochanan og betyr «Gud er nådig» eller «Gud har vist velvilje». Vanja bærer dermed den samme underliggende betydningen av guddommelig nåde. Navnet er utbredt i slaviske land som Russland, Serbia og Kroatia. Beslektede navn er Ivan, Vanya, Vano og Ivanka.

Vigdis og Wigdis er to stavemåter av samme norrøne navn, sammensatt av víg («kamp», «krig») og dís («gudinne», «kvinne»). Navnet tolkes som «krigsguddinne» og gjenspeiler styrke og en kraftfull kvinneskikkelse. Beslektede navn er Vig, Disa og den islandske formen Vigdís.

Viktoria er den slaviske, tyske og skandinaviske stavemåten av Victoria, et latinsk navn som betyr «seier». Navnet hedrer den romerske seiersgudinnen Victoria, og fikk særlig stor utbredelse i Øst-Europa gjennom innflytelsen fra den britiske dronningen Victoria. Beslektede navn er Victoria, Viktor, Vittorio og kjæleformene Vicky og Tori.

Wanja er den vestlige stavemåten av Vanja, opprinnelig russisk kjæleform av Ivan — den slaviske formen av Johannes som betyr «Gud er nådig». I Skandinavia brukes Wanja og Vanja som feminine navn.

Wigdis er en alternativ stavemåte av Vigdis, sammensatt av de norrøne elementene víg («kamp», «krig») og dís («gudinne», «kvinne»). Navnet tolkes som «krigsguddinne».

Wiktoria er den polske og slaviske formen av Victoria, fra latin victoria som betyr «seier». I romersk mytologi var Victoria seiersgudinnen, tilsvarende den greske Nike. Beslektede navn er Victoria, Viktoria og Tori.

Åsne er et norsk kvinnenavn dannet av de norrøne ordene áss eller oss, «gud», og ný, «ny».

Toppfasen var rundt 1900, etter å ha økt gjennom siste halvdel av 1800-tallet som del av den norrøne navnerenessansen. På 1800-tallet var det mest brukt i Aust-Agder og Nord-Trøndelag. Åsta Gudbrandsdotter var mor til Olav den hellige.

Sammensatt navn som betyr «gud» og «kamp». Av norrøn opprinnelse.

Var lite i bruk som personnavn frem til rundt 1990, men har hatt jevn vekst siden, med topp i 2009 da 29 gutter fikk navnet. Inngår i trenden med norrøne gudenavn som ble populære i Norge fra 2000-årene.

Slavisk mannsnavn som i Norge primært bæres av innvandrere og etterkommere fra Øst-Europa. Svarer i betydning til det greske Teodor ('gudsgave').

Dagfinn er et mannsnavn med opprinnelse i det norrøne navnet Dagfinnr eller Dagfidr, som er dannet av det norrøne ordet dagr, «dag» eller guden Dag.

Dani er et allsidig navn som fungerer som kjæleform av Daniel (hebraisk for «Gud er min dommer») for gutter, eller Danielle (den franske feminine formen av Daniel) for jenter. Opprinnelsen går tilbake til det hebraiske Daniyyel. Dani er også et arabisk navn som betyr «nær» eller «tett på». Navnet er populært som selvstendig navn globalt, verdsatt for sin enkelhet og moderne preg. Beslektede navn er Daniel, Danielle, Dan, Dany og Daniela.

Er et hebraisk mannsnavn som betyr ‘Guds mann’. Var på 1800-tallet klart mest brukt i Vest-Agder og Rogaland, og fikk sterk vekst igjen rundt år 2000.

Var utbredt i Norge i middelalderen og hadde en viss bruk frem til 1950-tallet. I dag er det et svært sjeldent navn. Formen Guttorm er typisk norsk; den svenske varianten Gudorm brukes knapt.

Ingvar er et nordisk mannsnavn dannet av norrøne ingwia, «dedikert til guden Ing» og harjaR, «kriger, hær».

Ingve er en variant av Yngve, et norrønt navn avledet av det protogermanske *Ingwaz — en gud knyttet til fruktbarhet og kongemakt. Betydningen er «forfar», «herre» eller «beskyttet av Ing».

John er den engelske stavemåten av Jon, og er et av de vanligste navnene i den vestlige verden. Grunnformen er det hebraiske Yohanan, som betyr «Gud er nådig». John ble spredt over Europa via det latinske Iohannes og er kjent fra Bibelen som navn på apostelen Johannes og Johannes Døperen.

Nådde høyest bruk midt på 1900-tallet, til tross for at det tidligere var kjent fra mellomalderlitteraturen. Knyttet til Laksdølasaga og Adam Oehlenschlägers skuespill «Kjartan og Gudrun» (1848). Forfatteren Kjartan Fløgstad (f. 1944) er blant de kjente bærerne.

Spansk og italiensk form av Matteus. Betyr «Guds gave».

Slavisk og tyrkisk form av Mikael. Betyr «hvem er som Gud?» – et retorisk spørsmål om Guds storhet.

Nataniel er den norske stavemåten av Nathanael, et bibelsk navn av hebraisk opprinnelse som betyr «Gud har gitt». Navnet opptrer i både Det gamle og Det nye testamente. På norsk skrives det gjerne Nataniel, mens de internasjonale formene er Nathanael og Nathaniel. Beslektede navn er Natan og Nathan.

Teo er kortform av navn som Teodor (av gresk Theodoros, «Guds gave»), Matteo eller Matteus (av hebraisk Matityahu, «Jahves gave») og Doroteo (også «Guds gave»). Etymologien er forankret i det greske ordet theos, som betyr «gud». Navnet brukes selvstendig i særlig spansk-, italiensk- og portugisisktalende land. Beslektede navn er Theo, Teodor, Mateo, Matteus og Teodora.

Teodor tilsvarer det latinske Adeodatus og det hebraiske Elnatan — alle med grunnbetydningen «guds gave». Varianten Theodor har vært tre ganger vanligere enn Teodor i Norge.

Nådde toppen i perioden 1940–1944. Varianten Tore toppet seg litt senere og er brukt nesten 11 ganger så ofte som Thore. Begge formene har røtter i det norrøne gudenavnet Tor.

Timo er et mannsnavn av gresk opprinnelse, vanlig brukt som kortform av Timoteus. Etymologien går tilbake til det greske Timotheos, sammensatt av timē («ære, respekt») og theos («Gud»), og betyr «den som ærer Gud». Navnet er særlig populært i Finland, Tyskland og Nederland. Beslektede navn er Timoteus, Tim og Timon.

Torkel, Torkil og Torkild er mannsnavn som stammar fra det norrøne Þórkell, satt sammen av navnet til guden Tor og ketell, 'kjele' i betydningen 'offerk.

Torkild er den danske formen av det norske Torkjell. Det er et klassisk norrønt navn knyttet til guden Tor, særlig utbredt i Vest-Agder. Beslektede former er Torkjell, Torkel og Thorkild.

Vemund er et gammelnorsk navn som overlevde reformasjonen og fikk fornyet popularitet på 1980- og 1990-tallet. Det er nesten utelukkende brukt i Norge. Forleddet vé refererer til innvidde steder i norrøn religion — lunder, steiner eller bygninger viet til gudene.

Yosef er et hebraisk navn som betyr «Han vil tilføye» eller «Gud vil øke», avledet av verbroten yasaf. Navnet har dype bibelske røtter og tilhører mest kjent sønnen til Jakob og Rakel i Det gamle testamente, som steg til fremtredende stilling i Egypt. Navnet symboliserer vekst, overflod og guddommelig velsignelse. Det er den opprinnelige formen av det utbredte navnet Josef, med mange internasjonale varianter. Beslektede navn er Josef, Joseph, Giuseppe, José og Yusuf.