De sjeldneste norske navnene
Publisert 22. februar 2026
Av omtrent 5,5 millioner nordmenn bærer noen navn kun av et par hundre personer. Disse navnene er ikke bare uvanlige — de er levende kulturminner som binder oss til eldre tider, fjerne steder og glemte tradisjoner. Basert på SSBs befolkningsstatistikk for 2025 har vi funnet navnene som er aller sjeldnest i Norge i dag.
Hva betyr «sjeldent navn»?
SSB registrerer alle norske navn som bæres av minst 200 personer i levende befolkning. Navn under denne grensen vises ikke i offentlig statistikk. De navnene vi presenterer her ligger i det laveste sjiktet — mellom 200 og 220 bærere totalt i hele Norge.
Norges sjeldneste navn — med betydning
Av norrønt opphav — brynja (ringbrynje) og úlfr (ulv). Et kraftfullt vikingnamn som nesten er i ferd med å forsvinne.
Norrønt mannsnamn av usikker opprinnelse. I norrøn mytologi var Annar den andre mannen til natta.
Av norrønt hulda, «den skjulte». I nordisk folklore var Hulda en mystisk underjordisk skikkelse.
Norsk variant av Øystein — sammensatt av ey (øy eller lykke) og steinn (stein). Et gammelnorsk navn med røtter til vikingtiden.
Dansk og norsk variant av det tyske Tönnies, som igjen er en form av Antonius. Var mer utbredt på 1700- og 1800-tallet.
Norrønt navn fra Þóroðr — Tor (guden Tor) og oddr (odd, spiss). Bæres av få, men er godt dokumentert i sagalitteraturen.
Latinsk-svensk form av Birgit. Betyr «den opphøyde» og er kjent fra den hellige Birgitta av Sverige (1303–1373).
Nederlandsk og svensk kortform av Nikolaus, som betyr «folkesigeier». Brukes mer i Sverige enn i Norge i dag.
Sjeldent norsk og færøysk kvinnenavn, dannet som en variant av Eilin eller Ellen. Gammel nordisk variant med diskret eleganse.
Arabisk variant av Laila/Leila, som betyr «natt». Romanfiguren Laila er kjent fra arabisk og persisk diktning.
Av gammelnorsk/germansk opprinnelse og betyr enkelt og greit «nordbuen» eller «mannen fra nord». Kjent som etternavn, sjelden som fornavn.
Av italiensk opprinnelse og betyr «rettesnor, norm». Kjent fra Bellinis opera Norma (1831), der det er navn på en druideprestinne.
Hvorfor er noen navn blitt så sjeldne?
Navnetrender følger ofte generasjonsskifter. Et navn som toppet listene på 1920-tallet er i dag forbundet med besteforeldre og oldeforeldre, og færre nyfødte får det. Mange av navnene over — som Tønnes, Hulda og Birgitta — hadde sin storhetstid for 100–150 år siden.
Andre navn er sjeldne fordi de alltid har vært det. Norrøne navn som Brynjulf og Annar var aldri massenavn — de tilhørte en spesifikk historisk periode og har ikke fått noen moderne renessanse, slik Astrid og Sigrid har gjort.
En tredje gruppe er internasjonale navn som aldri slo gjennom i Norge: Claes fra Nederland, Norma fra Italia og Lajla fra arabisk tradisjon er eksempler på navn som har nisjeappell, men ikke massetiltrekning.
Er sjeldne navn et problem?
Ikke nødvendigvis. Mange foreldre ønsker nettopp at barnet skal ha et navn ingen andre i klassen har. Et sjeldent navn gir en unik identitet og skiller seg fra de 10–15 navn som dominerer skolelistene hvert år.
Ulempen er at sjeldne og gammeldagse navn kan gjøre det vanskeligere for barnet — folk staver feil, uttaler feil, eller stiller nysgjerrige spørsmål. Det er lurt å tenke gjennom dette på forhånd.
Sjeldne navn som fortjener en renessanse
Av navnene på listen er det noen som etter vår mening er modne for en comeback:
- Hulda — mystisk, nordisk klang. Passer godt til fornavn-renessansen vi ser med Astrid, Ingrid og Ragna.
- Esten — frisk og hverdagslig. En underbrukt Øystein-variant med fin klang.
- Torodd — kraftfullt norrønt navn for foreldre som vil noe mer enn Tor eller Torbjørn.
- Eilen — diskré og vakkert, passer til jenter som skal ha noe unikt uten å være merkelig.
Vil du ha et unikt navn?
Sjekk popularitetsstatus, betydning og historisk trend for alle norske navn på Navnebok.
Utforsk alle norske navn →