Sjeldne norske navn
19 uvanlige jentenavn og guttenavn med 200–220 bærere i Norge
Av omtrent 5,5 millioner nordmenn bærer noen navn kun av et par hundre personer. Disse navnene er ikke bare uvanlige — de er levende kulturminner som binder oss til eldre tider, fjerne steder og glemte tradisjoner. Basert på SSBs befolkningsstatistikk for 2025 har vi funnet navnene som er aller sjeldnest i Norge i dag.
Hva betyr «sjeldent navn»?
SSB registrerer alle norske navn som bæres av minst 200 personer i levende befolkning. Navn under denne grensen vises ikke i offentlig statistikk. De navnene vi presenterer her ligger i det laveste sjiktet — mellom 200 og 220 bærere totalt i hele Norge.
Sjeldne jentenavn
Norske jentenavn med under 220 bærere ifølge SSB
Av italiensk opprinnelse og betyr «rettesnor, norm». Kjent fra Bellinis opera Norma (1831), der det er navn på en druideprestinne.
Av norrønt hulda, «den skjulte». I nordisk folklore var Hulda en mystisk underjordisk skikkelse.
Latinsk-svensk form av Birgit. Betyr «den opphøyde» og er kjent fra den hellige Birgitta av Sverige (1303–1373).
Sjeldent norsk og færøysk kvinnenavn, dannet som en variant av Eilin eller Ellen. Gammel nordisk variant med diskret eleganse.
Arabisk variant av Laila/Leila, som betyr «natt». Romanfiguren Laila er kjent fra arabisk og persisk diktning.
Norrønt navn sammensatt av bjarg (fjell, bergverk) og ljótr (lys). Et sjeldent og sterkt gammelnorsk navn.
Norrønt navn sammensatt av áss (gud, ås) og hildr (strid). En gammel nordisk form som var vanlig i middelalderen.
Sjeldne guttenavn
Norske guttenavn med under 220 bærere ifølge SSB
Av norrønt opphav — brynja (ringbrynje) og úlfr (ulv). Et kraftfullt vikingnamn som nesten er i ferd med å forsvinne.
Av gammelnorsk/germansk opprinnelse og betyr enkelt og greit «nordbuen» eller «mannen fra nord». Kjent som etternavn, sjelden som fornavn.
Norrønt mannsnamn av usikker opprinnelse. I norrøn mytologi var Annar den andre mannen til natta.
Norsk variant av Øystein — sammensatt av ey (øy eller lykke) og steinn (stein). Et gammelnorsk navn med røtter til vikingtiden.
Dansk og norsk variant av det tyske Tönnies, som igjen er en form av Antonius. Var mer utbredt på 1700- og 1800-tallet.
Norrønt navn fra Þóroðr — Tor (guden Tor) og oddr (odd, spiss). Bæres av få, men er godt dokumentert i sagalitteraturen.
Vestlandsk variant av Sigurd — av sig (seier) og urðr (skjebne). Mest brukt i Hordaland og Sogn, nesten ukjent ellers i landet.
Nederlandsk og svensk kortform av Nikolaus, som betyr «folkesigeier». Brukes mer i Sverige enn i Norge i dag.
Norrønt navn sammensatt av guð (gud) og mundr (beskyttelse). Et gammelt og sjeldent navn med sterk norrøn klang.
Hvorfor er noen navn blitt så sjeldne?
Navnetrender følger ofte generasjonsskifter. Et navn som toppet listene på 1920-tallet er i dag forbundet med besteforeldre og oldeforeldre, og færre nyfødte får det. Mange av navnene over — som Tønnes, Hulda og Birgitta — hadde sin storhetstid for 100–150 år siden.
Andre navn er sjeldne fordi de alltid har vært det. Norrøne navn som Brynjulf og Annar var aldri massenavn — de tilhørte en spesifikk historisk periode og har ikke fått noen moderne renessanse, slik Astrid og Sigrid har gjort.
En tredje gruppe er internasjonale navn som aldri slo gjennom i Norge: Claes fra Nederland, Norma fra Italia og Lajla fra arabisk tradisjon er eksempler på navn som har nisjeappell, men ikke massetiltrekning.
Er sjeldne navn et problem?
Ikke nødvendigvis. Mange foreldre ønsker nettopp at barnet skal ha et navn ingen andre i klassen har. Et sjeldent navn gir en unik identitet og skiller seg fra de 10–15 navn som dominerer skolelistene hvert år.
Ulempen er at sjeldne og gammeldagse navn kan gjøre det vanskeligere for barnet — folk staver feil, uttaler feil, eller stiller nysgjerrige spørsmål. Det er lurt å tenke gjennom dette på forhånd.
Sjeldne navn som fortjener en renessanse
Av navnene på listen er det noen som etter vår mening er modne for et comeback:
- Hulda — mystisk, nordisk klang. Passer godt til fornavn-renessansen vi ser med Astrid, Ingrid og Ragna.
- Åshild — sterk og kort, med den norrøne vokalen som er moderne igjen.
- Esten — frisk og hverdagslig. En underbrukt Øystein-variant med fin klang.
- Sjur — kortfattet og vestlandsk, med den samme energien som Sven og Leif.
- Torodd — kraftfullt norrønt navn for foreldre som vil noe mer enn Tor eller Torbjørn.
- Eilen — diskré og vakkert, passer til jenter som skal ha noe unikt uten å være merkelig.
Vanlige spørsmål om sjeldne norske navn
Hva er de sjeldneste norske navnene?
Blant de sjeldneste norske fornavnene finner vi Brynjulf (201 bærere), Normann (203), Norma (203), Annar (204) og Hulda (205) — ifølge SSBs befolkningsstatistikk. SSB registrerer bare navn med minst 200 bærere, så det finnes enda sjeldnere navn som ikke er synlige i offentlig statistikk.
Hva er sjeldne jentenavn i Norge?
Blant de sjeldneste norske jentenavnene er Norma (203 bærere), Hulda (205), Birgitta (211), Eilen (213), Lajla (215), Bergljot (216) og Åshild (219). Disse bæres av svært få kvinner i Norge i dag.
Hva er sjeldne guttenavn i Norge?
Blant de sjeldneste norske guttenavnene er Brynjulf (201 bærere), Normann (203), Annar (204), Esten (206), Tønnes (207), Torodd (210), Sjur (211), Claes (212) og Gudmund (214). Mange av disse er norrøne navn som har sin storhetstid bak seg.
Hva er grensen for at SSB viser et navn?
SSB registrerer og publiserer bare navn som bæres av minst 200 personer i den levende befolkningen. Navn under dette antallet vises ikke i offentlig statistikk av personvernhensyn.
Kan man gi barnet et sjeldent norsk navn?
Ja — det finnes ingen offisiell liste over tillatte og forbudte norske fornavn. Sjeldne norske fornavn er i utgangspunktet lov å bruke, men noen navn kan avvises av navnedirektoratet dersom de er uegnet som fornavn. Norrøne og tradisjonelle norske navn er som regel uproblematiske.
Vil du ha et unikt navn?
Sjekk popularitetsstatus, betydning og historisk trend for alle norske navn på Navnebok.
Utforsk alle norske navn →